Cool kid = barn med kul...?

Kjære Selmer

Akkurat når jeg tenker at "jeg er jammen en superpappa", "skal si du har det fint når vi er sammen", "tenk så fint dette går, og ungene leker i stua mens jeg lager middag"...

Så smeller du på deg TIDENES kul...!

Omstendighetene er noe uklare - de tilstedeværende vitners forklaringer er noe sprikende - men jeg har faktisk ikke gått i selvbebreider'n for dette, altså. Vi har gjort et stykke arbeid for å barnesikre stua sånn at den kan være en tumleplass, men det er jo ikke til å komme forbi at det er noen skarpe hjørner her og der.

Sikkert ikke helt EU-godkjent lekeplass. 

Hvis du blir forelder selv noen gang, kommer du kjapt til å finne ut at bekymring blir en grunnholdning, selv om en ikke egentlig er engstelig anlagt. "Puster han?" "Er dét normalt?" "Skal bæsjen egentlig ha sånn farge?"

Men man kan ikke gå og bekymre seg hele tiden, og du må jo få litt handlingsrom å boltre deg på. Det tryggeste for deg ville jo vært å sitte på fanget til du var sju, men det hadde vel både du og jeg fått hetta av. (Sitte-stille-på-fang-rekorden din for øyeblikket er vel noe sånt som 100 sekunder, litt avhengig av hva som skjer rundt.)

Så hvis du har et merke i panna når du er 18 - så vit at det var til ditt eget beste. ;-)