En sommer er over...

...men minnene om dem består.

Kjære Selmer

Aldri hadde jeg trodd at denne impulsivt bebloggede fedrekvoten skulle avsluttes med et Kirsti Sparboe-sitat. Men hva kan vel egentlig passe bedre i avslutningen av denne tidenes - og tidenes lengste - sommerferie enn denne strofen? Jeg gikk i ferie midt i juli og skal tilbake på jobb i morgen - 25. oktober..!

Skjønt, "ferie"... Det spørs jo helt hvordan man definerer det. Men hvis man definerer det som at "ferie er å gjøre noe annet" - så er det jo helt riktig. Og dette 'noe annet' har det virkelig vært stas å gjøre. Jeg tror kanskje det jeg er mest glad for etter disse månedene, er at jeg har fått blitt kjent med så mange sider av deg. Når man jobber og ser barna sine om morgenen og om kvelden i ukedagene går man jammen glipp av mye kvalitetstid! For om morgenen er det morragruff - og når ettermiddagen kommer er batteriet nesten utladet. Dermed er det i utgangspunktet dårlige kår for gyldne øyeblikk i den vanlige hverdagen. Når vi nå har fått tilbrakt så mye tid sammen, har jeg hatt orkesterplass til hele spekteret av dagsformen - og med en så blid go'gutt som deg er det et stort privilgium.

Så nå starter en ny fase. I uken som gikk ble du godt kjent i barnehagen. Du ga raskt blaffen i om jeg var i nærheten eller ikke og ble kjapt trygg på kontakten din, som er veldig flink med deg. I morgen er første ordinære dag, så det blir spennende å se om du på et tidspunkt oppdager at "shait, dette er faktisk min nye hverdag, uææææh" eller hvordan det blir.

Storesøster fulgte deg på første dag i barnehagen. 

På barnehagens favorittleke - sklia i gangen.

Det har vært veldig gøy at så mange har fulgt denne bloggen i fedrekvotetiden vår. Trafikktelleren viser faktisk at bloggen har blitt besøkt over 2000 ganger! Folk har lest mens de har oppholdt seg i 22 land - skjønt de fleste av dem er jo norske venner som har vært utenlands (men hvem i Sveits har vært innom 21 ganger? ;-) ). Sånn på det jevne har mellom 20 og 50 forskjellige besøkende vært innom de enkelte innleggene jeg har lagt ut, mens dagsrekorden er 258. ;-)

Så nå hadde det jo vært stas om noen av dem hadde hatt lyst å skrive en liten hilsen til tenårings-Selmer om hvordan det har vært å lese om litt eller mye av de foregående 10 ukene av livet ditt her på bloggen...?! I så fall kan de bruke kommentarfeltet nedenfor - så blir det garantert med i utskriftspermen som farmora sirlig forbereder til overlevering på konfen eller når det blir. ;-)

Hilsen pappa'n

(Som forøvrig er i tvil om bloggen vil videreføres i omdøpt versjon (Selmer&Sofie-snakk) og bli oppdatert hvert jubelår - eller om dett var dett. Skal starte i jobb igjen først og så flytte. Så får vi se. ;-) )

Det kan også ha sine fordeler at leiligheten er fylt med seksti kasser allerede. De som ennå er flatpakkede, blir det nemlig morsomme tunneler av! 

En litt vemodig bursdag?

Kjære Selmer

Gratulerer med ettårsdagen! "Tenk at det er alt er ett år siden," burde jeg sikkert si som en klisjérammet forelder. Men jeg synes faktisk at det er fryktelig lenge siden du ble født, jeg. Det er jo så mye som har skjedd, så mange store og små opplevelser! Nå er du jo en selvfølgelig og totalt uerstattelig del av hverdagene våre - og det er egentlig veldig rart å tenke på at jeg har levd 29 år før du dukket opp.

Når jeg skriver at det er en litt vemodig bursdag, er det jo fordi at dagen også er en påminnelse om at en veldig verdifull tid går mot avslutning. Verdifull i dobbel forstand, faktisk; fedrekvotetiden ligger an til å bli tidenes dyreste ti-uker for oss, fordi det blir krevd at jeg skal betale tilbake pappapermpengene. Men nå må fokuset mitt være alle de store og små øyeblikkene vi har opplevd sammen i løpet av de siste 10 ukene, og som du har kunnet lese en del om på denne bloggen. De vil uansett være verdt prisen - selv om det oppleves urimelig og økonomisk vanskelig nå.

Og i morgen begynner tilvenning i barnehage...! Rart å tenke på at ditt eget liv for alvor begynner i morgen, du vil få mange opplevelser i løpet av dagene uten oss - som du foreløpig ikke engang kan fortelle om når du kommer hjem ...! Men det kan ikke være lenge til vi skjønner noe av skravlinga di - den har jo vært både høylytt og høyfrekvent lenge. Av flere ord kan nevnes "se", "lys", "pappa", "mamma", "hei", "ha det", "ææææh" og "huhuh" - når du får et eller annet du blir glad for; en rugkjeks, en skål å spise av selv - eller, som i dag: bursdagsdonut!

I disse flytte- og oppussingstider var det litt sparsomt med mulighet til å bake kake, men duverden så godt lyset ditt satt i kjøpt glasur også. Nedenfor følger noen glimt fra festivitasen i vår lille familie nå i ettermiddag.

Mens flagget vaier fra balkongen, øves det på å spise med skje...

...med varierende hell...

...men ikke desto mindre entusiasme!

Ettårsbursdag med sjøutsikt. Eller snarere fjorgløtt. Neste gang: Skogen! ;-)

Storesøster fikk æren av å bære inn bursdagskaken(e). 

Nei, du spiste ikke en hel. 

Men du gjorde et alvorlig forsøk på å spise denne. 

Nå er'e like før...

Kjære Selmer.

Terskeltider nå, altså. Veldig mange ting som er i ferd med å begynne.

1. Det er like før du går - helt av deg selv. Foreløpig går du hvis en holder deg i en hånd - og idag har du gått ett skritt helt alene! 
2. Det er like før du begynner i barnehage! Bare en liten uke igjen... På onsdag skal du og jeg på tilvenning...! 
3. Og det er neimen ikke lenge til vi flytter, heller! Litt over to uker, bare! 

Spennende. Men det betyr også at vår heltidstilværelse sammen er i ferd med å gå mot en avslutning.

Og det er veldig rart.

;-) 

Det første måltid

Kjære Selmer

Du vant! Ikke det at det var noen hard konkurranse, men det var altså du som fikk æren av å spise det første måltidet i vårt nye hjem! Etter eksemplarisk oppførsel på Krogsveens møterom under kontraktsmøte storkoste du deg med å boltre deg på gulvet under overtakelsen - men middagstiden var jo på overtid, så da ble det kaldt middagsglass på heltomt kjøkken. Men det gikk ned på høykant, det.

Dermed hadde du litt å gå på før du og dine gamle tok en middag på kina'n på Rotnes (som forøvrig anbefales) - og vi deretter fikk besøk av Sofie, tante Rebecca og onkel Vidar som skulle se på huset.

Ole Lukkøye deler ut Nobels fredspris

Kjære Selmer

Vår søvnseier beskrevet tidligere på denne bloggen, har vist seg å være av tidsbegrenset art. De siste dagene har du våknet tidligere og tidligere - idag var vi nede i kvart på fem... Så ditt opphav bestemte seg for at nok var nok. Jeg tok førsteskiftet og fruen inntok sofaen. Med påtatt tålmodighet fikk du smukken eller vann med ujevne mellomrom, og ikke på tørre møkka skulle du få komme opp før klokka seks. Det viste seg heller ikke å være nødvendig, for ti på seks sovnet du tungt - og våknet ikke før litt før sju! Og jeg ble belønnet med å ta en morgenlur mens Heidi sto opp med dere.

Men vi har tro på at mer må gjøres, så fra og med i dag var dagslur #2 inndratt. Storesøsteren din sluttet å sove to ganger i løpet av dagen omtrent da hun var så gammel som deg, så vi håper at det skal gjøre susen her også. Det betydde jo at dagen i dag måtte bli en veeeldig trøtt en. Derfor måtte vi jo få noe til å skje, så du og jeg dro på...ta-tah...Tveitasenteret - stedet for fart og moro - for å handle litt julegaver [sic!] i formiddagslurtiden din. Du kom over trøttkneika, var i storform og hilste både til høyre og venstre blant myrulla der oppe. (ØY! ØY!) Da vi nærmet oss bilen igjen begynte du å se rimelig herja ut, du var tross alt to og en halv time over vanlig sovetid allerede. Men vi småpludret i bilen nedover og parkerte utenfor blokka.

Da hadde imidlertid klokka blitt elleve og jeg var veldig spent på hvem som fikk fredsprisen. Derfor ble vi sittende mens direktesendingen gikk på radioen fra Nobelinstituttet. Jeg fulgte med på deg i speilet og du var fin og våken - helt til Thorbjørn Jagland slo over på engelsk. Da var det slutt. Så jeg småjogget rundt bilen og dro opp skyvedøra.

Og hvis du til tross for våre og dine bestrebelser idag, likevel våkner i otta i morgen...kanskje vi kan sette på en lydopptak av Jagland? ;-)

Du kjenner at du blir søøøøvnig...

En husketur måtte forøvrig til før sengetid for å holde ut. 

No milk today

Kjære Selmer

Da jeg var liten, var det bare én melkeleverandør i butikkene; etterhvert fikk den navnet TINE og etterhvert kom det også mange andre aktører på banen. Da måtte plutselig TINE gjøre mer reklame enn å sikre seg store logoer på skolekjøleskapene rundtomkring, og de begynte med reklamefilmer. En av de mer vellykkede var en serie hjemmevideoer av folk som skadet seg på de underligste måter - fordi de ikke hadde drukket nok melk.



Og moroa er akkompagnert av Herman Hermit's "No Milk Today" - og det er jammen tilfellet for deg også.

Vi prøvde nemlig det noe uintelligente å teste ut å gi deg melk for første gang kombinert med forkjølelse og gryende feber. Som jo resulterte i en våkenatt av de sjeldne. ;-)

Så nå blir det ikke noe mer melk på deg til vi har flytta, ihvertfall! ,-)

I dag har vi ikke vært på babysang

Kjære Selmer

Det er ikke det at jeg ikke prøvde - det skal jeg ha. Da du var hjemme med Heidi gikk dere jo på babysang i regi av Frelsesarmeen - the original :-) - på Ensjø. Der stortrivdes du jo og jeg var der også på besøk.

I høst har det ikke blitt til at vi har fått til å gå på noe fast. Har vært så mye å gjøre, liksom, og vi har ikke hatt behov for det. Men etter at det hadde dumpet ned invitasjon til drop-in-babysang fra kirken vi ser fra gangvinduet, tenkte jeg at idag var dagen.

Lite visste jeg at de ikke avholdt babysangen verken i kirken ELLER på menighetshuset ved siden av, men på en adresse på Risløkka. Risløkka er jo som kjent på andre siden av Økernkrysset sett fra Østre Aker kirke - og den er jo et eneste stort krater... Så da klokka var kvart over start og vi enda ikke hadde funnet adressen innimellom alskens gravemaskiner og midlertidige gangveier, ga jeg rett og slett opp.

Derimot ble det en deilig 2,5-timers rusletur i vakkert høstvær. Så vakkert det kan bli, da, rundt et veiarbeidinfisert Økernkryss med alskens trailertrafikk.

Men for en herlig påminnelse om at vi snart bor på landet! ;-)