En sommer er over...

...men minnene om dem består.

Kjære Selmer

Aldri hadde jeg trodd at denne impulsivt bebloggede fedrekvoten skulle avsluttes med et Kirsti Sparboe-sitat. Men hva kan vel egentlig passe bedre i avslutningen av denne tidenes - og tidenes lengste - sommerferie enn denne strofen? Jeg gikk i ferie midt i juli og skal tilbake på jobb i morgen - 25. oktober..!

Skjønt, "ferie"... Det spørs jo helt hvordan man definerer det. Men hvis man definerer det som at "ferie er å gjøre noe annet" - så er det jo helt riktig. Og dette 'noe annet' har det virkelig vært stas å gjøre. Jeg tror kanskje det jeg er mest glad for etter disse månedene, er at jeg har fått blitt kjent med så mange sider av deg. Når man jobber og ser barna sine om morgenen og om kvelden i ukedagene går man jammen glipp av mye kvalitetstid! For om morgenen er det morragruff - og når ettermiddagen kommer er batteriet nesten utladet. Dermed er det i utgangspunktet dårlige kår for gyldne øyeblikk i den vanlige hverdagen. Når vi nå har fått tilbrakt så mye tid sammen, har jeg hatt orkesterplass til hele spekteret av dagsformen - og med en så blid go'gutt som deg er det et stort privilgium.

Så nå starter en ny fase. I uken som gikk ble du godt kjent i barnehagen. Du ga raskt blaffen i om jeg var i nærheten eller ikke og ble kjapt trygg på kontakten din, som er veldig flink med deg. I morgen er første ordinære dag, så det blir spennende å se om du på et tidspunkt oppdager at "shait, dette er faktisk min nye hverdag, uææææh" eller hvordan det blir.

Storesøster fulgte deg på første dag i barnehagen. 

På barnehagens favorittleke - sklia i gangen.

Det har vært veldig gøy at så mange har fulgt denne bloggen i fedrekvotetiden vår. Trafikktelleren viser faktisk at bloggen har blitt besøkt over 2000 ganger! Folk har lest mens de har oppholdt seg i 22 land - skjønt de fleste av dem er jo norske venner som har vært utenlands (men hvem i Sveits har vært innom 21 ganger? ;-) ). Sånn på det jevne har mellom 20 og 50 forskjellige besøkende vært innom de enkelte innleggene jeg har lagt ut, mens dagsrekorden er 258. ;-)

Så nå hadde det jo vært stas om noen av dem hadde hatt lyst å skrive en liten hilsen til tenårings-Selmer om hvordan det har vært å lese om litt eller mye av de foregående 10 ukene av livet ditt her på bloggen...?! I så fall kan de bruke kommentarfeltet nedenfor - så blir det garantert med i utskriftspermen som farmora sirlig forbereder til overlevering på konfen eller når det blir. ;-)

Hilsen pappa'n

(Som forøvrig er i tvil om bloggen vil videreføres i omdøpt versjon (Selmer&Sofie-snakk) og bli oppdatert hvert jubelår - eller om dett var dett. Skal starte i jobb igjen først og så flytte. Så får vi se. ;-) )

Det kan også ha sine fordeler at leiligheten er fylt med seksti kasser allerede. De som ennå er flatpakkede, blir det nemlig morsomme tunneler av! 

En litt vemodig bursdag?

Kjære Selmer

Gratulerer med ettårsdagen! "Tenk at det er alt er ett år siden," burde jeg sikkert si som en klisjérammet forelder. Men jeg synes faktisk at det er fryktelig lenge siden du ble født, jeg. Det er jo så mye som har skjedd, så mange store og små opplevelser! Nå er du jo en selvfølgelig og totalt uerstattelig del av hverdagene våre - og det er egentlig veldig rart å tenke på at jeg har levd 29 år før du dukket opp.

Når jeg skriver at det er en litt vemodig bursdag, er det jo fordi at dagen også er en påminnelse om at en veldig verdifull tid går mot avslutning. Verdifull i dobbel forstand, faktisk; fedrekvotetiden ligger an til å bli tidenes dyreste ti-uker for oss, fordi det blir krevd at jeg skal betale tilbake pappapermpengene. Men nå må fokuset mitt være alle de store og små øyeblikkene vi har opplevd sammen i løpet av de siste 10 ukene, og som du har kunnet lese en del om på denne bloggen. De vil uansett være verdt prisen - selv om det oppleves urimelig og økonomisk vanskelig nå.

Og i morgen begynner tilvenning i barnehage...! Rart å tenke på at ditt eget liv for alvor begynner i morgen, du vil få mange opplevelser i løpet av dagene uten oss - som du foreløpig ikke engang kan fortelle om når du kommer hjem ...! Men det kan ikke være lenge til vi skjønner noe av skravlinga di - den har jo vært både høylytt og høyfrekvent lenge. Av flere ord kan nevnes "se", "lys", "pappa", "mamma", "hei", "ha det", "ææææh" og "huhuh" - når du får et eller annet du blir glad for; en rugkjeks, en skål å spise av selv - eller, som i dag: bursdagsdonut!

I disse flytte- og oppussingstider var det litt sparsomt med mulighet til å bake kake, men duverden så godt lyset ditt satt i kjøpt glasur også. Nedenfor følger noen glimt fra festivitasen i vår lille familie nå i ettermiddag.

Mens flagget vaier fra balkongen, øves det på å spise med skje...

...med varierende hell...

...men ikke desto mindre entusiasme!

Ettårsbursdag med sjøutsikt. Eller snarere fjorgløtt. Neste gang: Skogen! ;-)

Storesøster fikk æren av å bære inn bursdagskaken(e). 

Nei, du spiste ikke en hel. 

Men du gjorde et alvorlig forsøk på å spise denne. 

Nå er'e like før...

Kjære Selmer.

Terskeltider nå, altså. Veldig mange ting som er i ferd med å begynne.

1. Det er like før du går - helt av deg selv. Foreløpig går du hvis en holder deg i en hånd - og idag har du gått ett skritt helt alene! 
2. Det er like før du begynner i barnehage! Bare en liten uke igjen... På onsdag skal du og jeg på tilvenning...! 
3. Og det er neimen ikke lenge til vi flytter, heller! Litt over to uker, bare! 

Spennende. Men det betyr også at vår heltidstilværelse sammen er i ferd med å gå mot en avslutning.

Og det er veldig rart.

;-) 

Det første måltid

Kjære Selmer

Du vant! Ikke det at det var noen hard konkurranse, men det var altså du som fikk æren av å spise det første måltidet i vårt nye hjem! Etter eksemplarisk oppførsel på Krogsveens møterom under kontraktsmøte storkoste du deg med å boltre deg på gulvet under overtakelsen - men middagstiden var jo på overtid, så da ble det kaldt middagsglass på heltomt kjøkken. Men det gikk ned på høykant, det.

Dermed hadde du litt å gå på før du og dine gamle tok en middag på kina'n på Rotnes (som forøvrig anbefales) - og vi deretter fikk besøk av Sofie, tante Rebecca og onkel Vidar som skulle se på huset.

Ole Lukkøye deler ut Nobels fredspris

Kjære Selmer

Vår søvnseier beskrevet tidligere på denne bloggen, har vist seg å være av tidsbegrenset art. De siste dagene har du våknet tidligere og tidligere - idag var vi nede i kvart på fem... Så ditt opphav bestemte seg for at nok var nok. Jeg tok førsteskiftet og fruen inntok sofaen. Med påtatt tålmodighet fikk du smukken eller vann med ujevne mellomrom, og ikke på tørre møkka skulle du få komme opp før klokka seks. Det viste seg heller ikke å være nødvendig, for ti på seks sovnet du tungt - og våknet ikke før litt før sju! Og jeg ble belønnet med å ta en morgenlur mens Heidi sto opp med dere.

Men vi har tro på at mer må gjøres, så fra og med i dag var dagslur #2 inndratt. Storesøsteren din sluttet å sove to ganger i løpet av dagen omtrent da hun var så gammel som deg, så vi håper at det skal gjøre susen her også. Det betydde jo at dagen i dag måtte bli en veeeldig trøtt en. Derfor måtte vi jo få noe til å skje, så du og jeg dro på...ta-tah...Tveitasenteret - stedet for fart og moro - for å handle litt julegaver [sic!] i formiddagslurtiden din. Du kom over trøttkneika, var i storform og hilste både til høyre og venstre blant myrulla der oppe. (ØY! ØY!) Da vi nærmet oss bilen igjen begynte du å se rimelig herja ut, du var tross alt to og en halv time over vanlig sovetid allerede. Men vi småpludret i bilen nedover og parkerte utenfor blokka.

Da hadde imidlertid klokka blitt elleve og jeg var veldig spent på hvem som fikk fredsprisen. Derfor ble vi sittende mens direktesendingen gikk på radioen fra Nobelinstituttet. Jeg fulgte med på deg i speilet og du var fin og våken - helt til Thorbjørn Jagland slo over på engelsk. Da var det slutt. Så jeg småjogget rundt bilen og dro opp skyvedøra.

Og hvis du til tross for våre og dine bestrebelser idag, likevel våkner i otta i morgen...kanskje vi kan sette på en lydopptak av Jagland? ;-)

Du kjenner at du blir søøøøvnig...

En husketur måtte forøvrig til før sengetid for å holde ut. 

No milk today

Kjære Selmer

Da jeg var liten, var det bare én melkeleverandør i butikkene; etterhvert fikk den navnet TINE og etterhvert kom det også mange andre aktører på banen. Da måtte plutselig TINE gjøre mer reklame enn å sikre seg store logoer på skolekjøleskapene rundtomkring, og de begynte med reklamefilmer. En av de mer vellykkede var en serie hjemmevideoer av folk som skadet seg på de underligste måter - fordi de ikke hadde drukket nok melk.



Og moroa er akkompagnert av Herman Hermit's "No Milk Today" - og det er jammen tilfellet for deg også.

Vi prøvde nemlig det noe uintelligente å teste ut å gi deg melk for første gang kombinert med forkjølelse og gryende feber. Som jo resulterte i en våkenatt av de sjeldne. ;-)

Så nå blir det ikke noe mer melk på deg til vi har flytta, ihvertfall! ,-)

I dag har vi ikke vært på babysang

Kjære Selmer

Det er ikke det at jeg ikke prøvde - det skal jeg ha. Da du var hjemme med Heidi gikk dere jo på babysang i regi av Frelsesarmeen - the original :-) - på Ensjø. Der stortrivdes du jo og jeg var der også på besøk.

I høst har det ikke blitt til at vi har fått til å gå på noe fast. Har vært så mye å gjøre, liksom, og vi har ikke hatt behov for det. Men etter at det hadde dumpet ned invitasjon til drop-in-babysang fra kirken vi ser fra gangvinduet, tenkte jeg at idag var dagen.

Lite visste jeg at de ikke avholdt babysangen verken i kirken ELLER på menighetshuset ved siden av, men på en adresse på Risløkka. Risløkka er jo som kjent på andre siden av Økernkrysset sett fra Østre Aker kirke - og den er jo et eneste stort krater... Så da klokka var kvart over start og vi enda ikke hadde funnet adressen innimellom alskens gravemaskiner og midlertidige gangveier, ga jeg rett og slett opp.

Derimot ble det en deilig 2,5-timers rusletur i vakkert høstvær. Så vakkert det kan bli, da, rundt et veiarbeidinfisert Økernkryss med alskens trailertrafikk.

Men for en herlig påminnelse om at vi snart bor på landet! ;-)

Værsågod, ett stykk barndomshjem klar til levering

Kjære Selmer

We did it. I vår sjette budrunde - hvorav en vi hadde vunnet, men tapt på forkjøpsrett.. - og etter vår sikkert tjuende visning ble det full klaff.

Rekkehus på over 170 m2 brutto, 2 bad, badstue - og ikke minst; eget rom til deg - venter på oss allerede om to uker! Det hjelper altså å kunne friste selger med kjapp overtakelse når han har flyttet for lenge siden. ;-)

Her er noen smakebiter slik det så ut før vi flyttet inn;

Mitt gjett er at du aldri fikk se den grønne veggen til venstre.:-)

...eller de trehvite listene oppunder taket. ;-)

Legg til bildetekst

Legg til bildetekst

Legg til bildetekst

Hagen har brakt litt forskjellige reaksjoner fra familie og venner...alt fra "babylons hengende hager" til "hei, dere har jo hage med en scene der ekan ha konserter i!" ;-) 

Så da gjenstår det bare å pusse opp og flytte på en måned...

Uttisset & utgulpet dått enno.

Kjære Selmer

I går var dagen for et stort selskap. Din venninne Josefine skulle barnevelsignes, og hele familien trakk i finstasen for å være med på feiringen. Sofie fant sågar frem brudepikekjolen, og du var ikke så verst du heller.

Jeg synes jeg jo har blitt ganske flink etterhvert til å få dagene våre til å gå noenlunne knirkefritt. Men da vi på søndag var to voksne, var det full ansvarspulverisering. Til tross for at vi -kloke av skade- alltid legger inn masse ekstra tid i planen når vi skal ut, vel vitende om at ALT går saktere enn vi tidsoptimister tror - var vi tre kvarter etter skjema da vi dro ut døra. Takket være tabbekvoten var vi imidlertid "bare" et kvarter forsinket til gudstjenesten i Filadelfia. Men "heldigvis" holdt de faktisk på å evakuere bygningen da vi kom, så vi endte opp med å få med oss alt fra - den nye - starten. Vi ber om å bli trodd på at vi ikke hadde ringt inn en bombetrussel men at det faktisk var en brannøvelse. ;-)

Det var mot slutten av middagen senere at vi innså at snoppen nok en gang hadde kravlet utenfor bleiekanten. Kliss-klass fra innerst til ytterst. Og hadde noen kvalitetssikret at det var ekstra bukse og strømpebukse i stellebagen? Neeeida. En mildt sagt snodig strømpebukse hadde vi da imidlertid, så med den kravlet du rundt i påvente av at det var din tur til å spise spagetti og kjøttsaus.

Etter det, skulle det jo egentlig bare mangle at du valgte å gulpe den ene gulpen du har hatt de siste to ukene, attpåtil en kongegulp, som gjorde rustrødt inntrykk både på strømpebuksa di - den siste vi hadde - og fars mintgrønne slips...

Festkledd som fy. 

Men like blid - og det er jo det viktigste.

Fullbooket

Kjære Selmer

I dag virket det nesten som jeg slet deg ut litt. Det var bare det at det var så mange koselige ting jeg gjerne skulle ha gjort - og det på én dag. Og da rakk vi ikke åpen barnehage med Kristin - men det blir en annen dag. ;-)

Da Sofie var vel levert i barnehagen bar det idag ikke tilbake til sengene for en god og lang formiddagslur. Derimot fant vi veien ut i Berlingo og ga oss morgenrushet i vold. Belønningen var imidlertid god; en herlig og hyggelig frokost i det Eideske hjem. Du sovnet på veien, men lot deg heldigvis gladelig legge over i vogna og bæres oppover i etasjene og inn på Siv Elisabeth og Peters soverom. Der sov du godt over en time mens vi fikk kost oss med hjemmebakt brød og syltetøy og god prat; slikt som gjør morgener gode! ;-)

Riktignok lurte vi litt på at anleggsarbeidene hadde kommet litt i overkant nærme etterhvert - det viste seg at det var du som hadde fridd deg fra beltene i vogna og var i ferd med å forsøke å åpne garderobeskapene deres...

Deretter bar det avgårde til lunsj på jobben. Det var kjempehyggelig å se folket igjen, faktisk første gang siden juli, og du roet deg etterhvert lenge hos Ann Hege og smilte deg videre på oppdagelsesferd rundt i kantina. Bæsjebleieskift på en kontorpult (usolidarisk nok ikke på min, tenkte jeg på etterpå...!) ble det også tid til. Etterhvert ble du rimelig sliten av all viraken du skapte rundt deg, så vi kjørte hjem og jeg la deg umiddelbart. Til ville protester.

Faktisk så ville at jeg etterhvert måtte ta deg opp igjen, jeg lurte faktisk på om du var syk eller noe. Veldig sjelden du får komme opp igjen, altså, så det sier litt om hvor ute du var. Men vel oppe og istappet litt mer mat var du i slaget som aldri før - og litt etter at programpost #3 var ankommet, la du deg velvillig.

Kjempekoselig at din mormor tilbrakte noen ettermiddagstimer sammen med oss når hun likevel var i byen, før hun tok bussen hjem. Etter at Jorunn hentet Sofie i barnehagen, storkoste dere dere med boklesing, hyttebygging og jeg vet ikke hva mens jeg fikk handlet og laget middag.

Du sovnet momentant for kvelden, men det var vel unødvendig å opplyse om.

Aksjemegler'n

Kjære Selmer

Jeg har tro på at du har evnen til å komme deg opp og frem her i verden. Jada, jada, det sier alle fortapte foreldre selvfølgelig, men jeg har da skaffet meg litt bevis også. La oss si det slik, du vet hvilken rygg du skal klø. Ikke bare valgte du å sove en hel time lenger enn vanlig på ditt første overnattingsbesøk, men du valgte også å utsette morgenbæsjen til etter at jeg hadde kommet. Dermed slapp farmor å gjøre det våre venner som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien ikke kan kalle noe annet enn en "holding", for å få møkka av deg. Jeg har jo tidligere nevnt at du går under navnet Markus... ;-)

Men ikke bare det! Spist og smilt og sovet rekordlang formiddagslur lød også rapportene på da jeg ankom den Solevågske residens. Det hørtes så idyllisk ut der at jeg rett og slett ble der noen timer - og både du og jeg fikk sovet den neste luren før vi dro hjem til (min) middag - etter din.Stadig like strålende opplagt.

Så du la da inn noen aksjer hos meg også, hvis det skulle være noen tvil. ;-)

They're growing up so fast...!

Kjære Selmer

En aldri så liten milepæl i frigjøringsprosessen - din første overnatting borte! Fra tirsdag til onsdag, og de heldige vinnerne av lotteriet var din farmor og farfar. De er jommen sporty som på toppen av alt tar på seg frivillig å våkne mellom halv seks og seks. Skjønt - den gangen det var søsteren din som var den som dro oss opp om morgenen, kunne hun finne på å sove 1-2 timer lenger når hun sov hos dem. Unner dem om den effekten slår til imorgen igjen - men jeg har mine tvil.

Et passende sammentreff er at du idag utvilsomt sa "ha det" til en dame på Storo da du var ute med mamma. ;-)

Ikke mye bekymring å spore her. Ikke hos den nydelige mora di heller. ;-) 

Solnedgangen du gikk glipp av siden du la deg utenbys... På den annen side får du vel sjelden med deg solnedganger uansett. Soloppganger, derimot...

Hyggelig høststart

Kjære Selmer!

Idag kom de tradisjonsrike dommedagstruslene fra tabloidene om en kald høst. Det er lett å se poenget mens regnet pisker mot ruta her i høyblokka, og jeg gjør opp bloggstatus over dagen.

Etter en upåklagelig levering i barnehagen med Sofie, gikk turen straka vägen hem og til hver vår seng for en morgenlur. Det er virkelig et privilegium å kunne krype under dyna igjen og bare late seg litt på formiddagen, altså. Riktignok var du på knurrern etter tre kvarter, og til tross for at du roet deg når proppen var satt i igjen, forble jeg våken. Men litt alenetid i stua ved laptopen er ikke å forakte heller. ;-)

Etter enda en times søvn og formiddagsgrøt bar det til Nordstrand for å hilse på min studiekamerat og diplomoppgavekollega Kristin og hennes Caroline, som bare er noen få uker eldre enn deg. Dere fant kjapt tonen - og du forsøkte faktisk ikke å lugge henne en eneste gang...! Vi tilbrakte noen veldig hyggelige timer der med innlagt lur (for deg) og trilletur i nabolaget (for alle). Det var en stund siden sist nå, så det var stas å bli litt up-to-speed igjen.

På kvelden hadde vi besøk av Wenche og Marianne for vår sporadiske, omreisende, gjennopplivede og særs snakkesalige bibelgruppe. Ekstra koselig var det at de kom i tide til å hilse på deg og Sofie før det var sovetid.

Tanken var jo at Sofie skulle være skarp og ikke bakhodet til Marianne, men pytt. Topp stemning under kveldsmaten var det - og det syns vel likevel. ;-)

Det er ikke hvem som helst som får tilbud om (eller blir påtvunget?) smukken. Kanskje ante du at det var Wenche som i sin tid viet moren og faren din? ;-)

Innøving av Bårdarsmil.

Høsten kan jo gjerne komme når en har slikt å varme seg på.

Climb ev'ry mountain

Kjære Selmer

Bare så det er klart - overskriften er nødvendigvis ingen oppfordring om å bli fjellklatrer. Det er heller ingen hentydning om at du bør sette deg inn i Sound of Music-universet - som en Smith-Solevåg blir du tidsnok innlemmet i det; med en mor i von Schmidt family singers og en far som av bisarre årsaker kan altfor mye tekst fra filmen.

Derimot er det en beskrivelse av holdningen din for tiden - men her snakker vi altså fjell i overført betydning. Dine Mount Everest, Mount Blanc, Galdhøpiggen eller Dalavardin (989 m.o.h., nær hytta ;-) ) består av en hvilken som helst trapp. Oftest hos farmor og farfar..

Du kan være langt inne i stua der, iherdig opptatt med å dekonstruere ett eller annet som Sofie har brukt lang tid på å lage i lego - når du plutselig kommer på at det finnes jo langt festligere ting. Dermed legger du avgårde i fullt firsprang (som ikke er en metafor for en lynkrabber som deg), i det du runder svingen til gangen klukk-ler du litt, på vei gjennom entreen likeså - og så - og så - jublende lyder i det trappetrinn etter trappetrinn forseres.

Tenk om noen hver av oss hadde klart å beholde denne entusiasmen over å prøve nye ting!

Foreløpig er det litt verre å komme ned igjen på kontrollert vis, så dermed er det mye gymnastikk og tidtrøyte  innlagt i dette for oss rundt deg også.

Takk for deeeet.


Dette er altså ikke Michael Jackson himself, men fra filmen The Jacksons - An American Dream, hvis du skulle trenge en påminner om overskriften.

Utenlandsopphold og fremskritt

Kjære Selmer

Siden du jo er 1/16 fremmedkulturell (din tippoldemor Lily var førstegenerasjonsinnvandrer), tenkte jeg at i dag var dagen for et besøk i ditt annet fedreland. For å lære kulturen å kjenne, kjenne smakene, luktene, pulsen, luften.

Med andre ord: Vi har vært på harrytur til Svinesund idag - sammen med Thomas.

Forbilledlig sov du begge veier, krabbet fornøyd rundt på gulvet i babybutikken hvor Thomas kjøpte nytt bilsete til Josefine, og var strålende til stede i handlevogna i de altfor mange matbutikkene vi var innom.

Dine tidligere så høflige heiei blir stadig oftere byttet ut med et lavfrekvent ØY! når du møter nye mennesker. Og det gjør man jo relativt ofte på Svinesund, selv på en torsdag formiddag. Men som oftest høster du lutter smil og glede for dine noe ubehøvlede tilnærmelser.

Dessverre blingsa jeg på tiden før vi skulle reise hjem så du fikk ikke middagen din da som du skulle - men istedet et mellommåltid. Det var mest leit for deg, men jammen også oss som hadde en mindre enn fornøyd medpassasjer fra Ryen og til Vardåsen - i saktegående rush...

Heldigvis gjorde Thomas en heltemodig innsats med å holde deg i ånde. Dere har forresten virkelig funnet tonen idag, om dere ikke hadde gjort det for lenge siden. ;-)

Topp stemning i lunsjen. 

Vel hjemme tok du dine første skritt med briovogna, i fullt firsprang over stuegulvet. Sofie ville veldig gjerne sitte på, men hun ble enig i at det kanskje ble litt tungt. Hun foreslo da at Miffy kunne sitte på - men det ble såpass forvirrende for deg at vi måtte ta den ut igjen. Men SÅ fikk du for alvor opp farta.

Kjekkaskavalkade

Kjære Selmer

Halvveis ut i den femte uken i permisjonen er status: Dette er stas!

Dagene følger et noenlunne likte mønster, javel, men de blir ikke mer varierte enn det man gjør dem til selv. Etter frokost, morgenlur og formiddagsgrøt er det ut på et eller annet prosjekt. Gjerne av den sosiale typen. Nedenfor er en liten kavalkade fra de av de siste dagene jeg husket å ta med kamera - samt fra besøk av Sofies store helter en ettermiddag.

Lunsjbesøk hos onkel Vidar - klar til  å kutte strømmen til hjemmekontoret. 

Kompiser.

Så blid kan man bli av å sove på kontoret hos farmor mens far spiser wienerbrød. ;-)

Eddie & Kristín gikk til oppgaven med liv og lyst...

...og slik en  innlevelse...

...at faderen måtte ta over etterhvert - mens gjestene snekret lunsjen... Selmer med kjevle fra Sally Ann, for dem som måtte lure på dét. 

Sjelden har vel underholdningstilbudet til hjemmets små vært så kvalitetssikret. ;-)

Silje og Jens Andreas kom tidligere til ekteskapsgruppa vår  for å snakke litt med Sofie og Selmer før sengetid.

Tror ikke Jens Andreas ble sjalu...

...men er ikke helt sikker...

...så oppmerksomheten fordeles noe. ;-)

Tenkte jeg skulle kjøpt deg et barndomshjem i dag...

Kjære Selmer!

Hvis du har fulgt med på dateringene, har du sett at det har vært noen dagers hull. Det er rett og slett fordi hodet mitt har vært et helt annet sted - på boligjakt! Siden påske har vi nå vært aktivt letende etter vårt første selveide hjem, i løpet av den tiden har vi vært med på to-tre budrunder, vunnet én - men tapt den på forkjøpsrett. I sommer var boligmarkedet nesten helt dødt, og nå i høst har vi vært på to objekter.

Den siste av dem var det budrunde på i dag, og vi var med helt til siste sving - men måtte se oss slått på målstreken av noen som hadde mer penger enn oss. ;-) Så da får du få barndomshjemmet ditt en annen dag, eller hva?

Forresten spiller det jo ikke noen rolle hvem som eier huset du og vi bor i - hjemmet ditt vil alltid være der vi er uansett.

Men kjøp skal det bli likevel - før eller senere. ;-)

Hekta

Kjære Selmer

Jeg må nok tilstå at jeg ikke alltid så frem mot permisjonstida. Jeg, som vanligvis pleide å bli ganske rastløs når sommerferien var litt over halvveis, skulle nå plutselig være hjemme i ytterligere to og en halv måned...! Hva hvis jeg fikk noia etter en uke, liksom...

Nå er vi snart ferdige med den fjerde uka - og jeg må tilstå det. Jeg har ikke noia - jeg er hekta.

Hekta på en liten tass som stråler opp for den minste anledning, som lar meg sove den 1-2-timerslange formiddagsluren sammen med han når jeg vil (ofte!), som er grei og gjør unna de to bæsjerundene på formiddagen før vi drar ut så vi slipper griseri ute, som gjerne er med ut på tur hit eller dit (ihvertfall så lenge det ikke blir altfor mange ganger ut og inn av bilen) - og som er akkurat passe bølle for en herre i sin alder.

Supermann - rett og slett. 

Til de grader hekta er jeg at jeg i går befant meg i følgende døråpning: Jeg var på foreldremøte i barnehagen for avdelingen du skal starte på i slutten av oktober. Tenkte det var en hyggelig måte å møte de andre på samt snappe opp litt nyttig info. Så, mens jeg satt der slo det meg; shit, han skal jo ikke være sammen med meg snart, han skal være her! Men de vet jo ikke de bra triksene jeg har for å få deg til å spise mest mulig under måltidene. Eller hva du liker best å leke med. Eller ...eller... Så der møtte jeg meg selv ganske i døra, jeg som har himlet litt med øynene over foreldre med separasjonsangst i barnehageporten.

Så har jeg jo allerede vært igjennom tre dagers barnehagetilvenning med storesøster og vet hvor bra det går.

Men vi snakket om det da storesøsteren din skulle begynne i barnehagen også, at tenk så rart det er at allerede da begynte hennes uavhengige liv! Dager som i hovedsak skulle tilbringes sammen med andre.

Huff. Godt det enda er en stund til.

Cool kid = barn med kul...?

Kjære Selmer

Akkurat når jeg tenker at "jeg er jammen en superpappa", "skal si du har det fint når vi er sammen", "tenk så fint dette går, og ungene leker i stua mens jeg lager middag"...

Så smeller du på deg TIDENES kul...!

Omstendighetene er noe uklare - de tilstedeværende vitners forklaringer er noe sprikende - men jeg har faktisk ikke gått i selvbebreider'n for dette, altså. Vi har gjort et stykke arbeid for å barnesikre stua sånn at den kan være en tumleplass, men det er jo ikke til å komme forbi at det er noen skarpe hjørner her og der.

Sikkert ikke helt EU-godkjent lekeplass. 

Hvis du blir forelder selv noen gang, kommer du kjapt til å finne ut at bekymring blir en grunnholdning, selv om en ikke egentlig er engstelig anlagt. "Puster han?" "Er dét normalt?" "Skal bæsjen egentlig ha sånn farge?"

Men man kan ikke gå og bekymre seg hele tiden, og du må jo få litt handlingsrom å boltre deg på. Det tryggeste for deg ville jo vært å sitte på fanget til du var sju, men det hadde vel både du og jeg fått hetta av. (Sitte-stille-på-fang-rekorden din for øyeblikket er vel noe sånt som 100 sekunder, litt avhengig av hva som skjer rundt.)

Så hvis du har et merke i panna når du er 18 - så vit at det var til ditt eget beste. ;-)

Du og jeg og dompapen

eh ja. Og Siv Elisabeth, da. Og tusener av andre fugler.

Kjære Selmer, i dag har vi nemlig gått rundt Østensjøvannet. Etter litt frem og tilbake slang jeg og Siv Elisabeth oss rundt, og fikk oss en deilig sensommersoltur rundt vannet. Du pludret fornøyd i vogna med oss begge, men tross trøttfakter nektet du å sove - kanskje var det for mye å se på?

Din talentløse far presterte å ha med seg kamera uten å ta et eneste bilde, så for å ha noe slags visuelle inntrykk å vise til, må jeg ty til flickr. ;-/ Østensjøvannet er virkelig en perle - og for meg uoppdaget før nå. Hit skal vi flere ganger!

Kilde: Flickr | Magne Haagen

Kilde: Flickr | Magne Haagen

På vei tilbake var vi innom Oppsalsenteret for å handle middag til at Sofie skal ha med seg en venninne hjem fra barnehagen. På vei ut derfra svinget vi rundt et hjørne, og du satte øynene i en eldre dame, vinket til henne og sa heiei - så tydelig at hun sa hei-hei tilbake. Vi har jo lurt på om du allerede har gjort dette tidligere, men nå var det helt ubortforklarlig. (bra nyord?)

Så får vi se hvor lang tid det tar før du kan synge (eller spille) sangen fra overskriften. Å legge det ut på Youtube er derimot valgfritt.

Dancing baby

Kjære Selmer

Idag har du befestet din posisjon som dancing baby. På eldretreff.

Noen forklaringer kan være på sin plass? Et konsept som allerede i skrivende stund er under press, er "musikkbutikken", en fysisk butikk hvor man kunne rusle rundt og bla i, høre på eller kjøpe CDer, DVDer, tidvis LPer og - engang i fortiden - kassetter. Lurer på om hvor steinalder det høres ut når du leser dette.. ;-) Fra jeg var 17 til jeg var 21 jobbet jeg del- og heltid i en butikk som het Hysj! Hysj! - og som vel var den første av de store kjedene som gikk dundrende konkurs. Rundt da var det en farsott som herjet tirsdagskveldene i de tusen hjem; Ally McBeal. TV-serien om en smånevrotisk advokat som tidvis så syner, blant annet i form av en dansende animert baby.

Den ble kjent som dancing baby og var faktisk et av de første fenomenene - om det kan kalles det - som ble spredt på internett; helt tilbake i 1996. Ålreit, det var dagens historieleksjon.

Poenget er; idag har du levd opp til tittelen. Du har nemlig vært med farmor og farfar på Over de 60 på Frelsesarmeen og etter sigende sjarmert fletta av myrulla.

Ikke minst ved at du som vanlig lyser opp når musikken starter og svaier fornøyd fra side til side.