Kjære Selmer
Jeg har tro på at du har evnen til å komme deg opp og frem her i verden. Jada, jada, det sier alle fortapte foreldre selvfølgelig, men jeg har da skaffet meg litt bevis også. La oss si det slik, du vet hvilken rygg du skal klø. Ikke bare valgte du å sove en hel time lenger enn vanlig på ditt første overnattingsbesøk, men du valgte også å utsette morgenbæsjen til etter at jeg hadde kommet. Dermed slapp farmor å gjøre det våre venner som jobber i barne- og ungdomspsykiatrien ikke kan kalle noe annet enn en "holding", for å få møkka av deg. Jeg har jo tidligere nevnt at du går under navnet Markus... ;-)
Men ikke bare det! Spist og smilt og sovet rekordlang formiddagslur lød også rapportene på da jeg ankom den Solevågske residens. Det hørtes så idyllisk ut der at jeg rett og slett ble der noen timer - og både du og jeg fikk sovet den neste luren før vi dro hjem til (min) middag - etter din.Stadig like strålende opplagt.
Så du la da inn noen aksjer hos meg også, hvis det skulle være noen tvil. ;-)
Det var bare STOR STAS å ha Selmergutten til overnatting. Men selv om han prøvde seg med en lidende mine etterfulgt av noen tårer når jeg satte han i lekegrinda,var han i full gang med alle lekene der da jeg kom fra badet.Rakk også kaffen og avisa før han ble sluppet løs. Da tok han peiling på trappa og var lynraskt opp og ned med triumferende smil og tilfredse hikstelyder.Babysamba var favorittmusikken som forandret kroppsbevegelsene momentant. Herlig!Kom igjen snart, Selmer, du gir oss energi.
SvarSlett