Idag kom de tradisjonsrike dommedagstruslene fra tabloidene om en kald høst. Det er lett å se poenget mens regnet pisker mot ruta her i høyblokka, og jeg gjør opp bloggstatus over dagen.
Etter en upåklagelig levering i barnehagen med Sofie, gikk turen straka vägen hem og til hver vår seng for en morgenlur. Det er virkelig et privilegium å kunne krype under dyna igjen og bare late seg litt på formiddagen, altså. Riktignok var du på knurrern etter tre kvarter, og til tross for at du roet deg når proppen var satt i igjen, forble jeg våken. Men litt alenetid i stua ved laptopen er ikke å forakte heller. ;-)
Etter enda en times søvn og formiddagsgrøt bar det til Nordstrand for å hilse på min studiekamerat og diplomoppgavekollega Kristin og hennes Caroline, som bare er noen få uker eldre enn deg. Dere fant kjapt tonen - og du forsøkte faktisk ikke å lugge henne en eneste gang...! Vi tilbrakte noen veldig hyggelige timer der med innlagt lur (for deg) og trilletur i nabolaget (for alle). Det var en stund siden sist nå, så det var stas å bli litt up-to-speed igjen.
På kvelden hadde vi besøk av Wenche og Marianne for vår sporadiske, omreisende, gjennopplivede og særs snakkesalige bibelgruppe. Ekstra koselig var det at de kom i tide til å hilse på deg og Sofie før det var sovetid.
 |
| Tanken var jo at Sofie skulle være skarp og ikke bakhodet til Marianne, men pytt. Topp stemning under kveldsmaten var det - og det syns vel likevel. ;-) |
 |
| Det er ikke hvem som helst som får tilbud om (eller blir påtvunget?) smukken. Kanskje ante du at det var Wenche som i sin tid viet moren og faren din? ;-) |
 |
| Innøving av Bårdarsmil. |
Høsten kan jo gjerne komme når en har slikt å varme seg på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar