Pappa vs nattevåk 1-0

Man trenger jo ikke oppleve noe tidligere enn soloppgang fra 06, liksom... 

Jeg fortalte jo at noe av det første jeg gjorde når pappapermen startet var å sette deg på fetekur. Da var det over en måned siden du sluttet å få mat om natten - men med det resultatet at du våknet alt mellom 03:45 og 05:15 og var muggers. Samtidig virket du jo trøtt, så når du omsider fikk morgenmåltidet ditt klokka 6 (vi kan være sta vi også, vettu...) virket du jo ikke helt klar for dagen.

Derfor måtte det sterkere lut til. 9-månedersgrøten ble byttet ut med 12-måneders (faktisk av vanvare også 15-måneders) og middagsglassene ble pumpet opp til 12-måneders. Litt forsiktig opptrapping, da, så du ikke skulle få magetrøbbel. Og det virker som det har funket bra!

De siste 5 nettene har du som hovedregel sovet fra 19 til 06, med et par unntak hvor du har våknet litt over halv seks men vært mulig å stagge.

Gullgutt, altså. Og litt gullpappa også. ;-)

(jada jada jeg vet...; "så får vi se hvor lenge det varer")

Koselig at storesøster har vært hjemme sammen med oss de siste par dagene,
etter å ha vært på "aleneferie" hos mormor og morfar. 

Det går begge veier

Noe av det aller beste du vet er å se deg i speilet. Det er tydelig at du liker han du ser; du stråler opp med verdens mest fornøyde mine. Kanskje klasker du anerkjennende mot speilbildet. Ikke vet jeg om du ikke skjønner at det er deg og lever ut "like barn leker best"-ordtaket - eller om det rett og slett er selvbildet ditt som er så superdupert.

Hvis det er det siste, er det jo ikke rart. Du er stort sett utelukkende omgitt av mennesker som digger deg hemningsløst og som gjør alt for deg 24/7. For et privilegium! For noen uker siden var du på hyttetur med alle besteforeldrene dine, og ikke overraskende gikk du din seiersgang fra fang til fang hele helgen. Og det er bare ett eksempel. Overalt hvor vi har deg med, tiltrekker du deg smil og høyfrekvente dikkedarer.

Høyfrekvent dikkedarist #1: Kristian

Høyfrekvent dikkedarist #2: Erna

Mange barn har det som deg - og dessverre er det mange som ikke har det også. Lurer på i hvor stor grad det preger videre utvikling? Du kommer jo til å gå på en smell når du skjønner at det faktisk finnes flere solkonger der ute, kanskje gjør du det allerede om noen måneder når du begynner i barnehagen? Likevel håper jeg jo at starten din så langt og det vi kan gi deg videre kan gi deg en grunnleggende trygghet i deg selv. Og de som har vært mindre heldige, for noen av dem kan det gjøre dem mer selvstendige, kanskje? Får man i det hele tatt mer initiativ av ikke å bli gitt en god startpakke? Eller virker det motsatt?

Så tenkte jeg på det, da jeg så deg og speilet tidligere i dag...tenk om vi hadde klart å beholde den holdningen til eget oppsyn  inn i voksen alder...! Ikke sånn narsissistisk, men som en ubetinget positiv selvtilfredshet. For en grell kontrast det er til våre mer eller mindre velbegrunnede bekymringer der vi står i uflatterende baderomslys og myser mot ikke-helt-Adonis i speilet...! ;-)

Du skal lære mye av oss, men vi har jammen noe å lære av deg også.

Når så vi andre inn i speilet med denne minen sist? 

Forskjeller mellom å oppdra gutter og jenter - del I

Det er én vesentlig kjønnsforskjell som kan bidra til å trekke ned fars følelse av foreldre-fortreffelighet.

Behandler jeg dere forskjellig?

Det har jo vært mye snakk i det siste om kjønnsforskjeller, om de er medfødte eller konstruerte; om de er konsolidert av Harald Eia eller ikke...!

Her hos oss har vi forsøkt å komme unna de verste blått vs rosa-stereotypiene, men jeg deler inntrykket som har vært i media om at lekemarkedet blir stadig mer kjønnsdelt.

Så hvilken rolle har vi foreldre i dette? Trosser vi "markedskreftene"? Vel, det er jo ikke så lett ikke å kjøpe rosa og blått når det ofte er det det går i i butikkhyllene - selv om det jo ikke gjelder alltid. Sofie har med hensikt også fått biler å leke med. Andre har sagt at man leker forskjellig med gutter og jenter. Jeg vet ikke om jeg leker så veldig annerledes med deg enn med Sofie...kanskje blir det mer forskjellig etterhvert?

Men en ting er sikkert, det er en vesentlig forskjell mellom å oppdra gutte- og jentebarn. En forskjell som kan bety mye for fars suksessopplevelse. En forskjell som kan slå beina under en fornøyd far som igjennom en hel dag har fått deg til å spise, sove og smile helt etter skjema. Som har deg veldressert nok til å sove tvers igjennom en deilig cappuccino og sidevis med bok - (selv om "kaffebaren" var på det usedvanlig usjarmerende Brynsenteret). En far som er klar til å ta plass rundt middagsbordet. Som har tatt deg med på nok en biltur idag, denne gang til skoleporten for å hente mor i øsende regnvær. En far som plutselig oppdager ved middagsbordet at - men i all verden - poden er jo kliss våt! På buksa og bodyen i mistenkelig radius rundt forplantningsredskapene. Det er nemlig en ting far idag har oversett, noe som er vesentlig forskjellig mellom å ha gutte- og jentebarn.

På gutter må man nemlig dessuten passe på at snabelen kommer innenfor strikken i bleia...!

Pappatid og podetid

Hvem skal styre tiden? Pappaen eller poden?

Når storesøsteren din ble født, var Heidi og jeg tøffe i trynet om at vi skulle ikke bli sånne foreldre som danset etter barnas pipe i ett og alt; dere skulle måtte lære dere å sove under vekslende tider og kår - og generelt la oss være med på det som var moro. Et godt stykke på vei ble det slik, men vi møtte jo etterhvert våre naturlige begrensninger. Og tvangsmidlet dere smårollinger har til rådighet er jo at dere kan messe alvorlig med nattesøvnen vår hvis ikke behovet for stabilitet og forutsigbarhet er sånn noenlunne ivaretatt. 

Så hvordan skal dagene våre se ut? Når vi må ha inn i programmet at du skal spise frokost mellom 7:30 og 8, sove deretter, spise grøt etter det, sove sånn rundt klokka 12, spise middag i to-tre-tida, på-død-og-liv-ikke-sove-deretter-for-det-har-Karin-Naphaug-sagt-(tror-jeg), kvelds klokka 18 og pysj 18:30?

I starten virket dette litt uoverkommelig, men ihvertfall idag - virket det supert å bare ta det som det kom. Jeg hadde avtalt ny lunsj med Olav og Thor-Erik klokka 12, og i prinsippet burde jo du da sovnet på vei dit og purket godt mens vi var på Påfyll på Grünerløkka. Men du syntes jo selvsagt det var mer moro å skvaldre litt med Olav som du jo også snart skal begynne i barnehageavdeling med, spise agurk og leke med mobiltelefonen hans.

Selmersen & Laffen.

Fornøyd ikkesovende låner av Laffens mobiltelefon.

Når du og jeg rundt halv to kjørte videre gjennom byen til Sally Ann for å kjøpe ny duk til spisestuebordet samt noen gaver, hadde det jo vært stas om du sovnet; sulten og trøtt og på massiv overtid som du jo var. Forståelig nok valgte du å knurre litt, før du slappet av og NESTEN sovnet i stolen - men da var vi jo framme på Majorstua. Og ut i regnet bar det. Heldigvis er du en blid fyr som liker folk, så du livnet til da vi kom inn på Sally; du satt rolig på armen min og fulgte med mens jeg surra rundt. Men så i rushtida hjemover sovna du i bilen, og siden det tar litt tid å kjøre fra Majorstua til Tveitasenteret i rushtida, fikk du deg en god lur.

Dermed var det en blid og fornøyd kar som våkna klar til middags-shopping. Din egen fetekur ble tatt opp til et nytt nivå idag, når du begynte på 12månedersmiddagsglass. Ikke-være-sultenmuggen-altfor-tidlig.-om-morgenen-kampanjen fortsetter altså. Heidi stusset over at du faktisk satt fint på fanget mitt og spiste lasagnen din - og også litt på skinnet i vogna - uten at det ble klin. Det var forsåvidt jeg også, for du har jo virkelig kline-genet i dag. (Jeg skylder på Smithfamilien, selvsagt. ;-) ) Årsaken var kanskje at det var så mye artig myrull å se på rundt oss på Tveitakafeteriaen?

På Tveitasenteret med beseiret størrebarns-middagsglass. 

Så tilbake til temaet; det er ingen sak for pappa å kjøre sin egen tidsregning når poden er så samarbeidsvillig som det du er! Ihvertfall idag. Har en følelse av at jeg bør forberede meg på pode-tidens gjenkomst når som helst. Kanskje i natt? Spesielt fordi du ved..en inkurie, som det vel heter..har fått 15-måneders grøt til aftens.

Resultatet av middagsshoppingen vår som kom dine gamle til del..
Ovnsbakt seifilet på grønnsaksseng. Din mor sa det var godt...! ,-) 

Stemningsrapport på hva du går glipp av mens du ligger til lading; solnedgang fra stuevinduet. ;-)

Når sutretanken fylles

Ok, Selmersen, en ting må vi bare ha klart for oss. Dette er IKKE en sånn blogg hvor far merkevarebygger seg selv som den evig pannekakestekende-smilenderyddendebleieskiftende og hvor permisjonstiden gikk tilsynelatende lekende flyvende fort uten problemos.

I dag var fars sutretank full. Ikke skulle det så mye til heller, eller det vil si, en del ettermiddager på rad nå har søsteren gjenoppdaget trassalderen i en litt mer passiv-aggressiv versjon, som høres ut omtrent slik, mmh...uh...mmh...uuh...vil ikke...liker ikke...uhm...mmh. Og natten var ikke den beste, så når morgenen kom, GLEDET zombiefar seg til snart å legge seg ned og samsove med sønnen.

Brødskive? Frukt? Drikke? Sang? Skje? Leke på gulvet selv? Leke sammen? Ikke det? Bare sutre? Javel...

Etter et par ganske sutrete timer, toppet med en times bruduljer før du omsider sov - i ett kvarter - var far ganske muggen - og fant ut at her måtte vi skifte gir. Å sette eget velvære inn på hvorvidt jeg fikk sovet noe i din andre sovetid var for risky, så etter formiddagsgrøten bar det ut på tur. Heldigvis holdt været seg fint og du sloknet snarlig, så far fikk seg en deilig time på en benk i Teisenparken med iskaffe og bok.

Formiddagsmaten sendte humøret oppover.

Lurer på hva slags triks andre småbarnsforeldre har for å utholde sutring? Du var jo sikkert trøtt og sliten og et-eller-annet og må jo få lov til å gi uttrykk for hvordan du har det. On the other hand...!

Søvnen gjorde visst underverker, for resten av dagen gikk strålende. Vi fartet hjem for å pakke ferdig Sofies bag, hente henne i barnehagen (hvor hun strålende stolt viste deg frem -igjen- til en liten maurtue av venninner som flokket seg rundt vogna di), spise middag sammen, kjøre til Rødvet så du kunne bli med Heidi hjem - mens jeg kjørte nordover for å møte svigers. Sofie skal nemlig etter eget utsagn "være alene" hos dem fram til laurdag.

Selmer & Sofies baksete-univers.
Legg merke til Sofies lillebror-eliminerende grønne hørselvern som henger klart. 

"Var mamma her et sted på Rødtvet sa du?"

Gjensynsglede.

Hvordan vet du når kid'en har fått nok svisker?

Morgenstemning fra stuevinduet kl. 06:40. Helsfyr Atrium i bakgrunnen. 

Svisker er som kjent vi småbarnsforeldres vidundermiddel mot altfor saktegående trafikk i podenes tarmsystemer. Du har den siste tiden vist deg som en svært punktlig liten herre, med taktfaste leveranser mellom 8 og 10 om morgenen. Men ettersom de siste dagenes konsistens har vært..ja...elgeaktig (gammel speider, vettu), måtte du til pers - på sviskekur.

Ikke det at du hadde noe i mot det, det går ned på høykant om vi luller det inn i grøten din eller gir deg det bart. Og til tross for litt klogging i systemet har du vært i storslag i dag også. Kunstrepertoaret ditt er for tiden krabbing i lynfart, hvor-stor-er-selmer, klapping, smiling og vinking. Alle disse har du holdt på med en stund, vinking er vel den sist ankomne.Det morsomste du vet er å leke med en ball, du triller den tilbake til meg når vi sitter overfor hverandre mens du ler høyt. På en god nummer to kommer å bølle rundt i stua som har blitt omgjort til en stor lekegrind takket være grinda i døra, allerhelst å krafse og klå på PCer, fjernkontroller eller andre ting som av vanvare har blitt stående igjen i gripehøyde. Og så har du begynt å bable ganske så mye, vi lurer på om vi begynner å skimte et "titt tei" og et "pappa"... Du slipper ikke unna før november, ihvertfall.. ;-)

Vi rakk en liten tur på Tveita idag også for å innhente noen ingredienser til middagen. Og du har badet - dessverre før sviskene virkelig satt i.

Svar på spørsmålet i overskriften: Vet ikke. Men det er ihvertfall både nok og for mye når du må i dusjen (igjen) og far må skifte t-skjorte, olabukse - og boxer! Der fikk jeg for at linningen stikker opp, tenker jeg...

Flere inntrykk

Gjensynsglede da mamma kom hjem fra første arbeidsdag med nye elever på Rødtvet skole.

Sofie hadde ønsket seg pannekaker for noen dager siden, så...!

Første husarbeid utover å bidra til å rydde rommet. ;-) 

Inntrykk fra dagen

Her er du klar for handletur etter å ha sovet først 1,5 time med din far - og rekordlange 2,5 time etter lunsj. Ikke rart du er blid ...! Lunsjen var forresten første ledd i fars fetekur for å få deg til å sove lenger om morran - du er fra nå av på 12månedersgrøt.

Den første soldagen i permisjonen...

...hva gjør vi da?

Jo, vi har sittet inne og ventet på at Lefdal skal levere ny tørketrommel. På tredje forsøk klarte de å levere en hel en (tror jeg), og da var du så sørpetrøtt at jeg fant ut det var best at du fikk sove litt først. Vi har allerede sovet halvannen time sammen idag på morgenkvisten, etter at vi hadde levert Sofie i barnehagen og Heidi hadde dratt på jobb for å ta i mot sin første klasse på den nye jobben - 4. klasse på Rødtvet skole. Den søvnen trengtes, for du startet dagen halv seks. Det er et godt stykke unna din personlige rekord 03:45 - men likevel.

I mellomtiden har du rukket å sjarmere en dame fra Tupperware som kom på døra for å hente noen defekte livsstidsgarantiprodukter fra Heidis single years. Samme hvor du kommer smiler du til verden - og verden smiler virkelig til deg, så det er veldig stas å ha deg med rundtomkring.

Planen er nå at når du har våkna skal du og jeg ut på guttetur.

Vel, den første uken kom og gikk.

Ambisjonen var å skrive litt i sovetida hver dag om hva som hadde skjedd siden sist. Men trur'u det skjedde, 'a? Det var jo mye mer fristende å sove selv. Så jeg tenkte at hvis dette skal bli noe av i det hele tatt, må det bli mere enn et døllt worddokument som resultat.

Hensikten her er jo egentlig å produsere noe som det kan være stas for deg å lese når du er voksen, fra den tida du og jeg hadde helt for oss selv, liksom. Så blir jo spørsmålet om Blogger i det hele tatt finnes i 2030l Vel, man må tenke høye tanker..!

Så hva skjedde forrige uke? Knapt noen anelse - uka gikk kjempefort. Stikkord var IKEA, boligrekognosering på Fetsund, begravelse for min og brors dagmamma (1916-2010), trilletreff med kompis Thor-Erik og Olav, middagsbesøk av farmor og farfar, middagsbesøk av Siv Elisabeth og Peter...

Og så var det bare ni uker igjen.