Man må kose seg mens man kan her i livet

Kjære Selmer.

Å være pappaperm'er innebærer endel utfordringer, men det medfører jommen også mange privilegier. Og dagen idag har vært fylt av dem.

Nattesøvnsregimet funker fremdeles, så idag tidlig var det bare oss selv vi i produksjonsavdelingen kunne klandre når vi likevel var trøtte. Men storesøsteren og fruen kunne ikke overkompensere for surring oppe i sene kveldstimer - det kunne bare du og jeg! For når huset falt til ro etter morgenrushet - fant du og jeg straka vägen til hver vår seng for en formiddagslur. Jeg kunne ha ryddet mer, vasket mer, sortert undertøysskuffen... Men noen ganger må man prioritere.

Etter noen ærender bar det på impuls til Lillestrøm for å treffe Thomas. Du sovnet forbilledlig på veien fra parkeringsplassen til Køh. Der fikk vi bord med sofa i stekende høstsol, hvor vi dovent kunne innta lekkerbisknene - og du sov i lange tider - faktisk til vi var klare til å gå igjen og vel så det. That's my boy! ;-)

Etter litt matvareshopping dro vi til sykehotellet hvor oldemor har landet for noen dager. Det er et stort privilegium å få være med deg å se hvordan du lyser opp ansiktene til folk, og dette ble en ny oppvisning i dét. Oldemor ble kjempeglad for å se deg - og du tiltrakk deg også mange nysgjerrige blikk på veien inn på rommet hennes. Hun har jo 11 barnebarn og enda flere oldebarn, men tok navnet ditt med en gang (og klaget litt på at damen hun hadde delt rom med hadde vært så gammel (!) og dermed bare opptatt av gamle ting. Hun var som forventet bare åtte år eldre enn oldemor, altså 96... Det gjelder å være ung til sinns! ;-) ) Både når vi kom og gikk satte hun ord på hvor stor pris hun satte på besøk av deg og oss.

Selmer med sin (trolig) eldste fan. Bildet er tatt for noen uker siden. 

Så bar det hjem for å ta imot jentene våre.

Og pappas kose-seg-dag fortsatte da jeg kunne stå over fiskekakemiddagen til fordel for bransjefest med fingermat på Tjuvholmen...

Det er morfaren din som i familien har blitt stående som opphavsmann til visdomsordet Man må kose seg mens man kan her i livet. Ikke på den måten at du ender opp med sykelig overvekt, men i det minste slik at du ser undrene i det hverdagslige. Og koser seg litt ekstra en gang i blant.