Jeg må nok tilstå at jeg ikke alltid så frem mot permisjonstida. Jeg, som vanligvis pleide å bli ganske rastløs når sommerferien var litt over halvveis, skulle nå plutselig være hjemme i ytterligere to og en halv måned...! Hva hvis jeg fikk noia etter en uke, liksom...
Nå er vi snart ferdige med den fjerde uka - og jeg må tilstå det. Jeg har ikke noia - jeg er hekta.
Hekta på en liten tass som stråler opp for den minste anledning, som lar meg sove den 1-2-timerslange formiddagsluren sammen med han når jeg vil (ofte!), som er grei og gjør unna de to bæsjerundene på formiddagen før vi drar ut så vi slipper griseri ute, som gjerne er med ut på tur hit eller dit (ihvertfall så lenge det ikke blir altfor mange ganger ut og inn av bilen) - og som er akkurat passe bølle for en herre i sin alder.
 |
| Supermann - rett og slett. |
Til de grader hekta er jeg at jeg i går befant meg i følgende døråpning: Jeg var på foreldremøte i barnehagen for avdelingen du skal starte på i slutten av oktober. Tenkte det var en hyggelig måte å møte de andre på samt snappe opp litt nyttig info. Så, mens jeg satt der slo det meg; shit, han skal jo ikke være sammen med meg snart, han skal være her! Men de vet jo ikke de bra triksene jeg har for å få deg til å spise mest mulig under måltidene. Eller hva du liker best å leke med. Eller ...eller... Så der møtte jeg meg selv ganske i døra, jeg som har himlet litt med øynene over foreldre med separasjonsangst i barnehageporten.
Så har jeg jo allerede vært igjennom tre dagers barnehagetilvenning med storesøster og vet hvor bra det går.
Men vi snakket om det da storesøsteren din skulle begynne i barnehagen også, at tenk så rart det er at allerede da begynte hennes uavhengige liv! Dager som i hovedsak skulle tilbringes sammen med andre.
Huff. Godt det enda er en stund til.
farmor og farfar er også hekta.Godguttsmilet smelter hjertene og får en vanskelig helsedag til å bli en gladdag både på hytta og i heimen. Så heldige vi er som har dere alle fire.
SvarSlett