Vår søvnseier beskrevet tidligere på denne bloggen, har vist seg å være av tidsbegrenset art. De siste dagene har du våknet tidligere og tidligere - idag var vi nede i kvart på fem... Så ditt opphav bestemte seg for at nok var nok. Jeg tok førsteskiftet og fruen inntok sofaen. Med påtatt tålmodighet fikk du smukken eller vann med ujevne mellomrom, og ikke på tørre møkka skulle du få komme opp før klokka seks. Det viste seg heller ikke å være nødvendig, for ti på seks sovnet du tungt - og våknet ikke før litt før sju! Og jeg ble belønnet med å ta en morgenlur mens Heidi sto opp med dere.
Men vi har tro på at mer må gjøres, så fra og med i dag var dagslur #2 inndratt. Storesøsteren din sluttet å sove to ganger i løpet av dagen omtrent da hun var så gammel som deg, så vi håper at det skal gjøre susen her også. Det betydde jo at dagen i dag måtte bli en veeeldig trøtt en. Derfor måtte vi jo få noe til å skje, så du og jeg dro på...ta-tah...Tveitasenteret - stedet for fart og moro - for å handle litt julegaver [sic!] i formiddagslurtiden din. Du kom over trøttkneika, var i storform og hilste både til høyre og venstre blant myrulla der oppe. (ØY! ØY!) Da vi nærmet oss bilen igjen begynte du å se rimelig herja ut, du var tross alt to og en halv time over vanlig sovetid allerede. Men vi småpludret i bilen nedover og parkerte utenfor blokka.
Da hadde imidlertid klokka blitt elleve og jeg var veldig spent på hvem som fikk fredsprisen. Derfor ble vi sittende mens direktesendingen gikk på radioen fra Nobelinstituttet. Jeg fulgte med på deg i speilet og du var fin og våken - helt til Thorbjørn Jagland slo over på engelsk. Da var det slutt. Så jeg småjogget rundt bilen og dro opp skyvedøra.
Og hvis du til tross for våre og dine bestrebelser idag, likevel våkner i otta i morgen...kanskje vi kan sette på en lydopptak av Jagland? ;-)
Du kjenner at du blir søøøøvnig...
 |
| En husketur måtte forøvrig til før sengetid for å holde ut. |
:-) :-) :-)Sååå festlig å lese... og se.Heldige oss som har dere:-)
SvarSlett