Cool kid = barn med kul...?

Kjære Selmer

Akkurat når jeg tenker at "jeg er jammen en superpappa", "skal si du har det fint når vi er sammen", "tenk så fint dette går, og ungene leker i stua mens jeg lager middag"...

Så smeller du på deg TIDENES kul...!

Omstendighetene er noe uklare - de tilstedeværende vitners forklaringer er noe sprikende - men jeg har faktisk ikke gått i selvbebreider'n for dette, altså. Vi har gjort et stykke arbeid for å barnesikre stua sånn at den kan være en tumleplass, men det er jo ikke til å komme forbi at det er noen skarpe hjørner her og der.

Sikkert ikke helt EU-godkjent lekeplass. 

Hvis du blir forelder selv noen gang, kommer du kjapt til å finne ut at bekymring blir en grunnholdning, selv om en ikke egentlig er engstelig anlagt. "Puster han?" "Er dét normalt?" "Skal bæsjen egentlig ha sånn farge?"

Men man kan ikke gå og bekymre seg hele tiden, og du må jo få litt handlingsrom å boltre deg på. Det tryggeste for deg ville jo vært å sitte på fanget til du var sju, men det hadde vel både du og jeg fått hetta av. (Sitte-stille-på-fang-rekorden din for øyeblikket er vel noe sånt som 100 sekunder, litt avhengig av hva som skjer rundt.)

Så hvis du har et merke i panna når du er 18 - så vit at det var til ditt eget beste. ;-)

Du og jeg og dompapen

eh ja. Og Siv Elisabeth, da. Og tusener av andre fugler.

Kjære Selmer, i dag har vi nemlig gått rundt Østensjøvannet. Etter litt frem og tilbake slang jeg og Siv Elisabeth oss rundt, og fikk oss en deilig sensommersoltur rundt vannet. Du pludret fornøyd i vogna med oss begge, men tross trøttfakter nektet du å sove - kanskje var det for mye å se på?

Din talentløse far presterte å ha med seg kamera uten å ta et eneste bilde, så for å ha noe slags visuelle inntrykk å vise til, må jeg ty til flickr. ;-/ Østensjøvannet er virkelig en perle - og for meg uoppdaget før nå. Hit skal vi flere ganger!

Kilde: Flickr | Magne Haagen

Kilde: Flickr | Magne Haagen

På vei tilbake var vi innom Oppsalsenteret for å handle middag til at Sofie skal ha med seg en venninne hjem fra barnehagen. På vei ut derfra svinget vi rundt et hjørne, og du satte øynene i en eldre dame, vinket til henne og sa heiei - så tydelig at hun sa hei-hei tilbake. Vi har jo lurt på om du allerede har gjort dette tidligere, men nå var det helt ubortforklarlig. (bra nyord?)

Så får vi se hvor lang tid det tar før du kan synge (eller spille) sangen fra overskriften. Å legge det ut på Youtube er derimot valgfritt.

Dancing baby

Kjære Selmer

Idag har du befestet din posisjon som dancing baby. På eldretreff.

Noen forklaringer kan være på sin plass? Et konsept som allerede i skrivende stund er under press, er "musikkbutikken", en fysisk butikk hvor man kunne rusle rundt og bla i, høre på eller kjøpe CDer, DVDer, tidvis LPer og - engang i fortiden - kassetter. Lurer på om hvor steinalder det høres ut når du leser dette.. ;-) Fra jeg var 17 til jeg var 21 jobbet jeg del- og heltid i en butikk som het Hysj! Hysj! - og som vel var den første av de store kjedene som gikk dundrende konkurs. Rundt da var det en farsott som herjet tirsdagskveldene i de tusen hjem; Ally McBeal. TV-serien om en smånevrotisk advokat som tidvis så syner, blant annet i form av en dansende animert baby.

Den ble kjent som dancing baby og var faktisk et av de første fenomenene - om det kan kalles det - som ble spredt på internett; helt tilbake i 1996. Ålreit, det var dagens historieleksjon.

Poenget er; idag har du levd opp til tittelen. Du har nemlig vært med farmor og farfar på Over de 60 på Frelsesarmeen og etter sigende sjarmert fletta av myrulla.

Ikke minst ved at du som vanlig lyser opp når musikken starter og svaier fornøyd fra side til side.

Sorry, kompis, du er arveløs!

Kjære Selmer
Det var ikke fordi vi ikke ville at du skulle ha noe å arve. Tvert imot ønsket vi veldig sterkt å legge til rette for det - og vi gikk fra butikk til butikk for å få det til. Som du skjønner er det ikke snakk om å bli generelt avskåret fra din arvelott her, men det handler om noe helt konkret - Sofies første sykkel.

Hun fikk den nemlig til bursdagen av farmor og farfar, men det var vi som skulle kjøpe den inn til henne. Så var tanken vår at hvis vi kjøpte en som var noenlunne kjønnsnøytral i utformingen, kunne jo du arve den når det var din tur og Sofie trengte en større sykkel. Slik skulle det ikke gå.

For noen dager siden her på bloggen var jeg inne på kjønnspolariseringen i lekemarkedet. I dag hørte jeg at det faktisk er mye verre nå enn bare for ti år siden. De samme mekanismene er tydelig til stede i sportsbutikkene også, for vårt forsøk på å få en kjønnsnøytral sykkel var mislykket både hos G-sport, InterSport og SuperG. Dette var det mest kjønnsnøytrale vi fant...

Men antrekket sto da i stil...! :-)

Vi prøvde forøvrig å motivere Sofie til en litt tøff hjelm, men da fikk vi tydelig beskjed om at "den passer jo ikke til sykkelen, pappa"...! Så jeg håper det er greit for deg at du allerede nå er arveløs hva denne sykkelen gjelder. Siden vi regnet med at du ikke vil si nei takk til en ny når den tid kommer, lot vi ikke dette legge en demper på en innholdsrik dag, med gudstjeneste på Frelsesarmeen, tur i Losby med gode venner Lasse, Silje & Erika (med innlagt ridetur for småjentene), middag hos din farmor og farfar og litt boligspotting på vei hjem.

Sofie med sykkeldonorene. 

Deilig med utemiddag i september! 

Fornøyd med å ha bøffa farmors halskjede.

- Dere få'kke væ'me for dere har guttetiss!

Ikke sagt med uvilje, men...oppsummerende selvfølgelighet!  Storesøster har nemlig oppdaget de finere nyansene i livet, og føler fra tid til annen behov for å oppdatere oss på hvem som hører til i hvilken leir. Mot slike argumenter hadde vi gutta lite å stille opp med, så vi måtte innse at det ble...jentetur!

Anledningen var at mor skulle synge med House of Praise i Sandvika på Frelsesarmeens 100-årsjubileum der. Siden tidspunkt for lydprøve passa veldig dårlig med morgenluren din, fant vi ut at vi skulle dele oss på morgenkvisten. Derfor var det duket for stor stas for Sofie som skulle ta både t-bane og tog sammen med det kvinnelige opphavet, spise Skyr (!) og nyte monopolet. Så kom vi gutta etter med bilen da søvnen var unnagjort (for den halvparten av oss som ikke fiklet med ny mobiltelefon...) og grøten inntatt.

Det synes ikke på bildet, men ved siden av mor står en liten jente
i miniskjørt og skinnjakke, som tross intens gospelformidling omkring uanfektet spiser banan. 

Litt senere. Har visst ikke hjulpet å få gospelen inn med morsmelka foreløpig. 

Du og søsteren koste dere i vogna eller tumlende rundt på gresset
mens programmet gikk sin gang. 

Underveis var det også småbarnssang på plenen,
og det virket som denne musikksjangeren gikk litt mer hjem hos både deg og Sofie.

Videre sjenert kan du heller ikke beskyldes for å være. Med den største selvfølgelighet krabbet
du bort til andre barnefamilier på plenen og slo deg ned midt i klynga. 

Søte Sofie ville være kanin da ansiktsmaleren spurte. 

Så dagen ble ikke så verst, selv med vårt genitale utgangspunkt. ;-)

Man må kose seg mens man kan her i livet

Kjære Selmer.

Å være pappaperm'er innebærer endel utfordringer, men det medfører jommen også mange privilegier. Og dagen idag har vært fylt av dem.

Nattesøvnsregimet funker fremdeles, så idag tidlig var det bare oss selv vi i produksjonsavdelingen kunne klandre når vi likevel var trøtte. Men storesøsteren og fruen kunne ikke overkompensere for surring oppe i sene kveldstimer - det kunne bare du og jeg! For når huset falt til ro etter morgenrushet - fant du og jeg straka vägen til hver vår seng for en formiddagslur. Jeg kunne ha ryddet mer, vasket mer, sortert undertøysskuffen... Men noen ganger må man prioritere.

Etter noen ærender bar det på impuls til Lillestrøm for å treffe Thomas. Du sovnet forbilledlig på veien fra parkeringsplassen til Køh. Der fikk vi bord med sofa i stekende høstsol, hvor vi dovent kunne innta lekkerbisknene - og du sov i lange tider - faktisk til vi var klare til å gå igjen og vel så det. That's my boy! ;-)

Etter litt matvareshopping dro vi til sykehotellet hvor oldemor har landet for noen dager. Det er et stort privilegium å få være med deg å se hvordan du lyser opp ansiktene til folk, og dette ble en ny oppvisning i dét. Oldemor ble kjempeglad for å se deg - og du tiltrakk deg også mange nysgjerrige blikk på veien inn på rommet hennes. Hun har jo 11 barnebarn og enda flere oldebarn, men tok navnet ditt med en gang (og klaget litt på at damen hun hadde delt rom med hadde vært så gammel (!) og dermed bare opptatt av gamle ting. Hun var som forventet bare åtte år eldre enn oldemor, altså 96... Det gjelder å være ung til sinns! ;-) ) Både når vi kom og gikk satte hun ord på hvor stor pris hun satte på besøk av deg og oss.

Selmer med sin (trolig) eldste fan. Bildet er tatt for noen uker siden. 

Så bar det hjem for å ta imot jentene våre.

Og pappas kose-seg-dag fortsatte da jeg kunne stå over fiskekakemiddagen til fordel for bransjefest med fingermat på Tjuvholmen...

Det er morfaren din som i familien har blitt stående som opphavsmann til visdomsordet Man må kose seg mens man kan her i livet. Ikke på den måten at du ender opp med sykelig overvekt, men i det minste slik at du ser undrene i det hverdagslige. Og koser seg litt ekstra en gang i blant.

Min sønn, mullaen

Kjære Selmer.

Du er jo som tidligere anført, verdens søteste unge, og - også ifølge noenlunne uhildede kilder - usedvanlig blid. Ikke desto mindre har du pådratt deg noen variabelt flatterende kallenavn; blant dem Markus, Knurrepotte - og Mulla.

Mulla med dametekke. Og med flere kallenavn.

Markus er rett og slett fordi du virker ute av stand til å ligge på ryggen - for eksempel ved bleieskift. I det øyeblikket du legges ned forvandles du til et virvelløst dyr som hvileløst marker deg rundt på underlaget, uavhengig av om det bidrar til ytterligere innsausing i ekskrementer eller ikke. Vi i produksjonsavdelingen har imidlertid vært ute en våkenatt før, så vi har lært oss noen strategier for å få møkka av og bleia på. Men ingen av strategiene bidrar særlig til å forebygge protester, gjerne i form av knurring.

Derav det neste kallenavnet. Knurrepotte er ikke uventet lånt fra en av Smithfamiliens lidenskaper og juletradisjoner, Tante Pose. Innen du leser dette regner jeg med du skjønner godt hva jeg mener. Kallenavnet har relativt overlappende bruksområdet som det neste, nemlig...

...Mulla. Navnet er ikke forbundet med en viss kurder som preget mediebildet på 2000-tallet. Derimot er det en substantivering av ett av dine favorittgjøremål i de relativt få andelene av døgnet du ikke er fornøyd, nemlig å mulle. Gjorde et opptak av deg på mobilen i dag, men jeg klarte dessverre ikke å få det over hit på bloggen. Men hvis du hører for deg blanding av knurring, fyllerør og tarzan-hyl - så begynner du å nærme deg. Bruksområder kan være hvis du ikke får neste grøtskje fort nok, hvis dørgrinda av en eller annen grunn er lukket når du ikke vil den skal være det, hvis du er i generelt bulldoserhumør og går løs på noen av Sofies legokonstruksjoner.Eller hvis du våkner 03:45 og er sulten, til tross for at produksjonsavdelingen har bestemt at nattmåltider er inndratt på permanent basis.

Mulla Selmer kan også tippe over i neste gir. 

Så kjære Selmer, Markus, Knurrepotte & Mulla. Kjært barn kan vel ha mange navn?