Sorry, kompis, du er arveløs!

Kjære Selmer
Det var ikke fordi vi ikke ville at du skulle ha noe å arve. Tvert imot ønsket vi veldig sterkt å legge til rette for det - og vi gikk fra butikk til butikk for å få det til. Som du skjønner er det ikke snakk om å bli generelt avskåret fra din arvelott her, men det handler om noe helt konkret - Sofies første sykkel.

Hun fikk den nemlig til bursdagen av farmor og farfar, men det var vi som skulle kjøpe den inn til henne. Så var tanken vår at hvis vi kjøpte en som var noenlunne kjønnsnøytral i utformingen, kunne jo du arve den når det var din tur og Sofie trengte en større sykkel. Slik skulle det ikke gå.

For noen dager siden her på bloggen var jeg inne på kjønnspolariseringen i lekemarkedet. I dag hørte jeg at det faktisk er mye verre nå enn bare for ti år siden. De samme mekanismene er tydelig til stede i sportsbutikkene også, for vårt forsøk på å få en kjønnsnøytral sykkel var mislykket både hos G-sport, InterSport og SuperG. Dette var det mest kjønnsnøytrale vi fant...

Men antrekket sto da i stil...! :-)

Vi prøvde forøvrig å motivere Sofie til en litt tøff hjelm, men da fikk vi tydelig beskjed om at "den passer jo ikke til sykkelen, pappa"...! Så jeg håper det er greit for deg at du allerede nå er arveløs hva denne sykkelen gjelder. Siden vi regnet med at du ikke vil si nei takk til en ny når den tid kommer, lot vi ikke dette legge en demper på en innholdsrik dag, med gudstjeneste på Frelsesarmeen, tur i Losby med gode venner Lasse, Silje & Erika (med innlagt ridetur for småjentene), middag hos din farmor og farfar og litt boligspotting på vei hjem.

Sofie med sykkeldonorene. 

Deilig med utemiddag i september! 

Fornøyd med å ha bøffa farmors halskjede.

- Dere få'kke væ'me for dere har guttetiss!

Ikke sagt med uvilje, men...oppsummerende selvfølgelighet!  Storesøster har nemlig oppdaget de finere nyansene i livet, og føler fra tid til annen behov for å oppdatere oss på hvem som hører til i hvilken leir. Mot slike argumenter hadde vi gutta lite å stille opp med, så vi måtte innse at det ble...jentetur!

Anledningen var at mor skulle synge med House of Praise i Sandvika på Frelsesarmeens 100-årsjubileum der. Siden tidspunkt for lydprøve passa veldig dårlig med morgenluren din, fant vi ut at vi skulle dele oss på morgenkvisten. Derfor var det duket for stor stas for Sofie som skulle ta både t-bane og tog sammen med det kvinnelige opphavet, spise Skyr (!) og nyte monopolet. Så kom vi gutta etter med bilen da søvnen var unnagjort (for den halvparten av oss som ikke fiklet med ny mobiltelefon...) og grøten inntatt.

Det synes ikke på bildet, men ved siden av mor står en liten jente
i miniskjørt og skinnjakke, som tross intens gospelformidling omkring uanfektet spiser banan. 

Litt senere. Har visst ikke hjulpet å få gospelen inn med morsmelka foreløpig. 

Du og søsteren koste dere i vogna eller tumlende rundt på gresset
mens programmet gikk sin gang. 

Underveis var det også småbarnssang på plenen,
og det virket som denne musikksjangeren gikk litt mer hjem hos både deg og Sofie.

Videre sjenert kan du heller ikke beskyldes for å være. Med den største selvfølgelighet krabbet
du bort til andre barnefamilier på plenen og slo deg ned midt i klynga. 

Søte Sofie ville være kanin da ansiktsmaleren spurte. 

Så dagen ble ikke så verst, selv med vårt genitale utgangspunkt. ;-)

Man må kose seg mens man kan her i livet

Kjære Selmer.

Å være pappaperm'er innebærer endel utfordringer, men det medfører jommen også mange privilegier. Og dagen idag har vært fylt av dem.

Nattesøvnsregimet funker fremdeles, så idag tidlig var det bare oss selv vi i produksjonsavdelingen kunne klandre når vi likevel var trøtte. Men storesøsteren og fruen kunne ikke overkompensere for surring oppe i sene kveldstimer - det kunne bare du og jeg! For når huset falt til ro etter morgenrushet - fant du og jeg straka vägen til hver vår seng for en formiddagslur. Jeg kunne ha ryddet mer, vasket mer, sortert undertøysskuffen... Men noen ganger må man prioritere.

Etter noen ærender bar det på impuls til Lillestrøm for å treffe Thomas. Du sovnet forbilledlig på veien fra parkeringsplassen til Køh. Der fikk vi bord med sofa i stekende høstsol, hvor vi dovent kunne innta lekkerbisknene - og du sov i lange tider - faktisk til vi var klare til å gå igjen og vel så det. That's my boy! ;-)

Etter litt matvareshopping dro vi til sykehotellet hvor oldemor har landet for noen dager. Det er et stort privilegium å få være med deg å se hvordan du lyser opp ansiktene til folk, og dette ble en ny oppvisning i dét. Oldemor ble kjempeglad for å se deg - og du tiltrakk deg også mange nysgjerrige blikk på veien inn på rommet hennes. Hun har jo 11 barnebarn og enda flere oldebarn, men tok navnet ditt med en gang (og klaget litt på at damen hun hadde delt rom med hadde vært så gammel (!) og dermed bare opptatt av gamle ting. Hun var som forventet bare åtte år eldre enn oldemor, altså 96... Det gjelder å være ung til sinns! ;-) ) Både når vi kom og gikk satte hun ord på hvor stor pris hun satte på besøk av deg og oss.

Selmer med sin (trolig) eldste fan. Bildet er tatt for noen uker siden. 

Så bar det hjem for å ta imot jentene våre.

Og pappas kose-seg-dag fortsatte da jeg kunne stå over fiskekakemiddagen til fordel for bransjefest med fingermat på Tjuvholmen...

Det er morfaren din som i familien har blitt stående som opphavsmann til visdomsordet Man må kose seg mens man kan her i livet. Ikke på den måten at du ender opp med sykelig overvekt, men i det minste slik at du ser undrene i det hverdagslige. Og koser seg litt ekstra en gang i blant.

Min sønn, mullaen

Kjære Selmer.

Du er jo som tidligere anført, verdens søteste unge, og - også ifølge noenlunne uhildede kilder - usedvanlig blid. Ikke desto mindre har du pådratt deg noen variabelt flatterende kallenavn; blant dem Markus, Knurrepotte - og Mulla.

Mulla med dametekke. Og med flere kallenavn.

Markus er rett og slett fordi du virker ute av stand til å ligge på ryggen - for eksempel ved bleieskift. I det øyeblikket du legges ned forvandles du til et virvelløst dyr som hvileløst marker deg rundt på underlaget, uavhengig av om det bidrar til ytterligere innsausing i ekskrementer eller ikke. Vi i produksjonsavdelingen har imidlertid vært ute en våkenatt før, så vi har lært oss noen strategier for å få møkka av og bleia på. Men ingen av strategiene bidrar særlig til å forebygge protester, gjerne i form av knurring.

Derav det neste kallenavnet. Knurrepotte er ikke uventet lånt fra en av Smithfamiliens lidenskaper og juletradisjoner, Tante Pose. Innen du leser dette regner jeg med du skjønner godt hva jeg mener. Kallenavnet har relativt overlappende bruksområdet som det neste, nemlig...

...Mulla. Navnet er ikke forbundet med en viss kurder som preget mediebildet på 2000-tallet. Derimot er det en substantivering av ett av dine favorittgjøremål i de relativt få andelene av døgnet du ikke er fornøyd, nemlig å mulle. Gjorde et opptak av deg på mobilen i dag, men jeg klarte dessverre ikke å få det over hit på bloggen. Men hvis du hører for deg blanding av knurring, fyllerør og tarzan-hyl - så begynner du å nærme deg. Bruksområder kan være hvis du ikke får neste grøtskje fort nok, hvis dørgrinda av en eller annen grunn er lukket når du ikke vil den skal være det, hvis du er i generelt bulldoserhumør og går løs på noen av Sofies legokonstruksjoner.Eller hvis du våkner 03:45 og er sulten, til tross for at produksjonsavdelingen har bestemt at nattmåltider er inndratt på permanent basis.

Mulla Selmer kan også tippe over i neste gir. 

Så kjære Selmer, Markus, Knurrepotte & Mulla. Kjært barn kan vel ha mange navn?

Pappa vs nattevåk 1-0

Man trenger jo ikke oppleve noe tidligere enn soloppgang fra 06, liksom... 

Jeg fortalte jo at noe av det første jeg gjorde når pappapermen startet var å sette deg på fetekur. Da var det over en måned siden du sluttet å få mat om natten - men med det resultatet at du våknet alt mellom 03:45 og 05:15 og var muggers. Samtidig virket du jo trøtt, så når du omsider fikk morgenmåltidet ditt klokka 6 (vi kan være sta vi også, vettu...) virket du jo ikke helt klar for dagen.

Derfor måtte det sterkere lut til. 9-månedersgrøten ble byttet ut med 12-måneders (faktisk av vanvare også 15-måneders) og middagsglassene ble pumpet opp til 12-måneders. Litt forsiktig opptrapping, da, så du ikke skulle få magetrøbbel. Og det virker som det har funket bra!

De siste 5 nettene har du som hovedregel sovet fra 19 til 06, med et par unntak hvor du har våknet litt over halv seks men vært mulig å stagge.

Gullgutt, altså. Og litt gullpappa også. ;-)

(jada jada jeg vet...; "så får vi se hvor lenge det varer")

Koselig at storesøster har vært hjemme sammen med oss de siste par dagene,
etter å ha vært på "aleneferie" hos mormor og morfar. 

Det går begge veier

Noe av det aller beste du vet er å se deg i speilet. Det er tydelig at du liker han du ser; du stråler opp med verdens mest fornøyde mine. Kanskje klasker du anerkjennende mot speilbildet. Ikke vet jeg om du ikke skjønner at det er deg og lever ut "like barn leker best"-ordtaket - eller om det rett og slett er selvbildet ditt som er så superdupert.

Hvis det er det siste, er det jo ikke rart. Du er stort sett utelukkende omgitt av mennesker som digger deg hemningsløst og som gjør alt for deg 24/7. For et privilegium! For noen uker siden var du på hyttetur med alle besteforeldrene dine, og ikke overraskende gikk du din seiersgang fra fang til fang hele helgen. Og det er bare ett eksempel. Overalt hvor vi har deg med, tiltrekker du deg smil og høyfrekvente dikkedarer.

Høyfrekvent dikkedarist #1: Kristian

Høyfrekvent dikkedarist #2: Erna

Mange barn har det som deg - og dessverre er det mange som ikke har det også. Lurer på i hvor stor grad det preger videre utvikling? Du kommer jo til å gå på en smell når du skjønner at det faktisk finnes flere solkonger der ute, kanskje gjør du det allerede om noen måneder når du begynner i barnehagen? Likevel håper jeg jo at starten din så langt og det vi kan gi deg videre kan gi deg en grunnleggende trygghet i deg selv. Og de som har vært mindre heldige, for noen av dem kan det gjøre dem mer selvstendige, kanskje? Får man i det hele tatt mer initiativ av ikke å bli gitt en god startpakke? Eller virker det motsatt?

Så tenkte jeg på det, da jeg så deg og speilet tidligere i dag...tenk om vi hadde klart å beholde den holdningen til eget oppsyn  inn i voksen alder...! Ikke sånn narsissistisk, men som en ubetinget positiv selvtilfredshet. For en grell kontrast det er til våre mer eller mindre velbegrunnede bekymringer der vi står i uflatterende baderomslys og myser mot ikke-helt-Adonis i speilet...! ;-)

Du skal lære mye av oss, men vi har jammen noe å lære av deg også.

Når så vi andre inn i speilet med denne minen sist? 

Forskjeller mellom å oppdra gutter og jenter - del I

Det er én vesentlig kjønnsforskjell som kan bidra til å trekke ned fars følelse av foreldre-fortreffelighet.

Behandler jeg dere forskjellig?

Det har jo vært mye snakk i det siste om kjønnsforskjeller, om de er medfødte eller konstruerte; om de er konsolidert av Harald Eia eller ikke...!

Her hos oss har vi forsøkt å komme unna de verste blått vs rosa-stereotypiene, men jeg deler inntrykket som har vært i media om at lekemarkedet blir stadig mer kjønnsdelt.

Så hvilken rolle har vi foreldre i dette? Trosser vi "markedskreftene"? Vel, det er jo ikke så lett ikke å kjøpe rosa og blått når det ofte er det det går i i butikkhyllene - selv om det jo ikke gjelder alltid. Sofie har med hensikt også fått biler å leke med. Andre har sagt at man leker forskjellig med gutter og jenter. Jeg vet ikke om jeg leker så veldig annerledes med deg enn med Sofie...kanskje blir det mer forskjellig etterhvert?

Men en ting er sikkert, det er en vesentlig forskjell mellom å oppdra gutte- og jentebarn. En forskjell som kan bety mye for fars suksessopplevelse. En forskjell som kan slå beina under en fornøyd far som igjennom en hel dag har fått deg til å spise, sove og smile helt etter skjema. Som har deg veldressert nok til å sove tvers igjennom en deilig cappuccino og sidevis med bok - (selv om "kaffebaren" var på det usedvanlig usjarmerende Brynsenteret). En far som er klar til å ta plass rundt middagsbordet. Som har tatt deg med på nok en biltur idag, denne gang til skoleporten for å hente mor i øsende regnvær. En far som plutselig oppdager ved middagsbordet at - men i all verden - poden er jo kliss våt! På buksa og bodyen i mistenkelig radius rundt forplantningsredskapene. Det er nemlig en ting far idag har oversett, noe som er vesentlig forskjellig mellom å ha gutte- og jentebarn.

På gutter må man nemlig dessuten passe på at snabelen kommer innenfor strikken i bleia...!