SELMERSNAKK: Pappatid og podetid

Hvem skal styre tiden? Pappaen eller poden?

Når storesøsteren din ble født, var Heidi og jeg tøffe i trynet om at vi skulle ikke bli sånne foreldre som danset etter barnas pipe i ett og alt; dere skulle måtte lære dere å sove under vekslende tider og kår - og generelt la oss være med på det som var moro. Et godt stykke på vei ble det slik, men vi møtte jo etterhvert våre naturlige begrensninger. Og tvangsmidlet dere smårollinger har til rådighet er jo at dere kan messe alvorlig med nattesøvnen vår hvis ikke behovet for stabilitet og forutsigbarhet er sånn noenlunne ivaretatt.

Så hvordan skal dagene våre se ut? Når vi må ha inn i programmet at du skal spise frokost mellom 7:30 og 8, sove deretter, spise grøt etter det, sove sånn rundt klokka 12, spise middag i to-tre-tida, på-død-og-liv-ikke-sove-deretter-for-det-har-Karin-Naphaug-sagt-(tror-jeg), kvelds klokka 18 og pysj 18:30?

I starten virket dette litt uoverkommelig, men ihvertfall idag - virket det supert å bare ta det som det kom. Jeg hadde avtalt ny lunsj med Olav og Thor-Erik klokka 12, og i prinsippet burde jo du da sovnet på vei dit og purket godt mens vi var på Påfyll på Grünerløkka. Men du syntes jo selvsagt det var mer moro å skvaldre litt med Olav som du jo også snart skal begynne i barnehageavdeling med, spise agurk og leke med mobiltelefonen hans.

Selmersen & Laffen.

Fornøyd ikkesovende låner av Laffens mobiltelefon.

Når du og jeg rundt halv to kjørte videre gjennom byen til Sally Ann for å kjøpe ny duk til spisestuebordet samt noen gaver, hadde det jo vært stas om du sovnet; sulten og trøtt og på massiv overtid som du jo var. Forståelig nok valgte du å knurre litt, før du slappet av og NESTEN sovnet i stolen - men da var vi jo framme på Majorstua. Og ut i regnet bar det. Heldigvis er du en blid fyr som liker folk, så du livnet til da vi kom inn på Sally; du satt rolig på armen min og fulgte med mens jeg surra rundt. Men så i rushtida hjemover sovna du i bilen, og siden det tar litt tid å kjøre fra Majorstua til Tveitasenteret i rushtida, fikk du deg en god lur.

Dermed var det en blid og fornøyd kar som våkna klar til middags-shopping. Din egen fetekur ble tatt opp til et nytt nivå idag, når du begynte på 12månedersmiddagsglass. Ikke-være-sultenmuggen-altfor-tidlig.-om-morgenen-kampanjen fortsetter altså. Heidi stusset over at du faktisk satt fint på fanget mitt og spiste lasagnen din - og også litt på skinnet i vogna - uten at det ble klin. Det var forsåvidt jeg også, for du har jo virkelig kline-genet i dag. (Jeg skylder på Smithfamilien, selvsagt. ;-) ) Årsaken var kanskje at det var så mye artig myrull å se på rundt oss på Tveitakafeteriaen?

På Tveitasenteret med beseiret størrebarns-middagsglass.

Så tilbake til temaet; det er ingen sak for pappa å kjøre sin egen tidsregning når poden er så samarbeidsvillig som det du er! Ihvertfall idag. Har en følelse av at jeg bør forberede meg på pode-tidens gjenkomst når som helst. Kanskje i natt? Spesielt fordi du ved..en inkurie, som det vel heter..har fått 15-måneders grøt til aftens.