Når sutretanken fylles

Ok, Selmersen, en ting må vi bare ha klart for oss. Dette er IKKE en sånn blogg hvor far merkevarebygger seg selv som den evig pannekakestekende-smilenderyddendebleieskiftende og hvor permisjonstiden gikk tilsynelatende lekende flyvende fort uten problemos.

I dag var fars sutretank full. Ikke skulle det så mye til heller, eller det vil si, en del ettermiddager på rad nå har søsteren gjenoppdaget trassalderen i en litt mer passiv-aggressiv versjon, som høres ut omtrent slik, mmh...uh...mmh...uuh...vil ikke...liker ikke...uhm...mmh. Og natten var ikke den beste, så når morgenen kom, GLEDET zombiefar seg til snart å legge seg ned og samsove med sønnen.

Brødskive? Frukt? Drikke? Sang? Skje? Leke på gulvet selv? Leke sammen? Ikke det? Bare sutre? Javel...

Etter et par ganske sutrete timer, toppet med en times bruduljer før du omsider sov - i ett kvarter - var far ganske muggen - og fant ut at her måtte vi skifte gir. Å sette eget velvære inn på hvorvidt jeg fikk sovet noe i din andre sovetid var for risky, så etter formiddagsgrøten bar det ut på tur. Heldigvis holdt været seg fint og du sloknet snarlig, så far fikk seg en deilig time på en benk i Teisenparken med iskaffe og bok.

Formiddagsmaten sendte humøret oppover.

Lurer på hva slags triks andre småbarnsforeldre har for å utholde sutring? Du var jo sikkert trøtt og sliten og et-eller-annet og må jo få lov til å gi uttrykk for hvordan du har det. On the other hand...!

Søvnen gjorde visst underverker, for resten av dagen gikk strålende. Vi fartet hjem for å pakke ferdig Sofies bag, hente henne i barnehagen (hvor hun strålende stolt viste deg frem -igjen- til en liten maurtue av venninner som flokket seg rundt vogna di), spise middag sammen, kjøre til Rødvet så du kunne bli med Heidi hjem - mens jeg kjørte nordover for å møte svigers. Sofie skal nemlig etter eget utsagn "være alene" hos dem fram til laurdag.

Selmer & Sofies baksete-univers.
Legg merke til Sofies lillebror-eliminerende grønne hørselvern som henger klart. 

"Var mamma her et sted på Rødtvet sa du?"

Gjensynsglede.